- Halo, Rosie. Sa han med en skremmende rolig stemme i det han satte seg ved siden av Alex. Hva gjør jeg nå? Det raste gjennom hodet mitt. Jeg ble bare sittende å stirre ned på hendene mine. Så så jeg opp på reaksjonen til Cat. Hun satt der frossen av beskymring og tanker i hodet. Jeg dro frem mobilen og tekstet henne under bordet. "Shit... hva gjør han her?". Cat skjønte opplegget og dro frem sin mobil for første gang. Hun knotet litt før hun endelig forstod hva hun skulle gjøre. "Vet ikke, hva gjør vi nå?" Plutselig tikket det inn en haug med meldinger fra mine tidligere klassekamerater. Jeg hadde glemt å tagge Cat før jeg sendte meldingen og hun også... Flott! Nå kunne alle se meldingen! Tenkte jeg og tagget Cat før jeg fortsatte. "#InsainCatGrl vi sitter virkelig i fella nå... vi må komme oss ut!" Hun skjønte greia. "#RosieStar Kan vi ikke bare knuse dette stedet i en skikkelig kamp? LOL!"
"#InsainCatGrl Seriøst... det er Herobrine vi snakker om her. Han knuser deg i tusen blokker på to sekunder hvis han vil."
- Jenter... går det bra? Jeg så opp og så at Alex så beskymret på oss.
- Hehe! Jada... sa jeg raskt men litt nølende.
- Så... kan dere se på menyen?
- Ja klart det. Jeg lå mobilen bort og det samme gjorde Cat. Så gjemte vi oss begge bak hver vår meny som var skrevet i bøker.
- Haha! Alt i orden? Lo Herobrine stygt. Jeg grøsset ved latteren. Han tosken hadde tydeligvis planlagt dette nøye med Alex, jeg burde ha hørt på Cat fra begynelsen av. Nå satt vi liksom der og ventet på å bli drept.
- Beklager, men jeg må en tur på...
Prøvde jeg meg før jeg ble avbrutt.
- Nei! Alle blir der de er, ferdig. Herobrine gliste stygt i det han sa det. Han lille idioten visste godt hvilket spill han spilte.
Jeg la armene i kors og glodde stygt tilbake. Cat sparket til foten min. Jeg hadde tenkt til å bryte ut i et "Hva?!", men bare med øyekontakt forstod jeg at hun hadde en plan. Hun pekte mot kjøkkenet med hånden godt gjemt bak menyen. Jeg ga henne tommel opp, uten å vise noe følser som kunne avsløre oss foran fienden. Jeg bevegde urolig på meg på stolen, og Herobrine fulgte vær lille bevegelse.
- Javell! Har alle bestemt seg? Alex prøvde å bryte isen, hun syntes tydeligvis at dette ble for pinlig stille.
- Spørs om frøknene Treige er klare.. Han så stygt på meg med et glis. For en tosk!
- Unnskyld meg! Sa jeg fornærmet. Cat bare satt musestille og så og si usynlig på stolen sin, men vi utvekslet blikk.
- Noe du vil si, småen? For et spill. Han oppførte seg som en liten drittunge. Raseriet boblet inne i meg. Jeg pustet sakte ut og svarte.
- Ja, det har jeg. Jeg vil gjerne ha en liten rett nr. 14, altså en gresskarpai, tenker jeg. Hva med deg Cat?
- Hæ? Ja... nr. 10, soppsuppe, og den skal være ekstra stor! Hun sa det veldig "kongelig", men fniste svakt etterpå. Kelneren tok i mot bestillingene, og vi ble alle sittende tause og vente på maten.
