Tiden gikk, og vi pakket ut de få sakene var hadde med oss. Huset vi fikk "låne" var ikke særlig stort. Det var bygget i lyse treplanker og gulvet var kun 5 klosser langt. Det sto to senger langs hver sin vegg. I midten av rommet langs den andre veggen var det en liten kiste, en arbeidsbenk og en bokhylle.
- Dette var jo... emh... koselig. InsainCatGrl så gjennom bokhyllen.
- Glad dette ikke er langvarig. Sa jeg og satte meg på senga mi. Venninnen min gjorde det samme. Hun stirret ned på en bok.
- Hva har du der? Spurte jeg høffelig. Hun snudde boken mot meg med et trist ansikt.
- "En for alle, og alle for en". Jeg leste tittelen høyt. - Tenker du på...
Hun avbrøt meg ved å nikke hardt på hodet. Da lød det et pling i hodet mitt og en usynelig lyspære lyste over meg.
- Du! Sa jeg med en glad tone og kastet meg opp på beina. - Chattfunksjonen!
Hun så rart på meg.
- Du kan kontakte vennene dine via chattfunksjonen!
Hun lyste opp. Jeg rakte henne min "mobil", og smilte et vennskapelig og forståelsesfult smil.
- Er det sant?! Dette er vel ingen spøk? Hun tok den i mot og stirret på den.
- Har du brukt en før?
- Har aldri hatt behov for det...
- Ok! Se her. Jeg dro til meg mobilen og satte meg ved siden av henne. - Først startet du den ved å trykke her på siden. Så trykker du "skriv ny melding". Alle vil se denne meldingen, men det går vel bra for deg? Forresten må du huske å skrive at det er fra deg, fordi meldingen blir sendt under mitt navn. Jeg rakte mobilen tilbake til henne, og InsainCatGrl begynte å taste inn bokstaver. Etter 5 min. hadde hun skrevet verdens lengste melding.
- "... med vennlig hilsen, InsainCatGrl. :)"
- Bra! Jeg trykket på send knappen for henne, og fikk tilatelse til å lese meldingen hun skrev. Hun fortalte og unnskylte seg for hendelsen og spurte vennene sine om hvor og hvordan de hadde det. Jeg smilte til venninnen min som pustet lettet ut. Plutselig lød et pling fra mobilen. Jeg leste meldingen raskt. Raseriet boblet inne i meg. "Haha! Gjett hvem som prøver å skaffe seg venner ved å lyve! #Liar". Avsenderen var KittyCat. Jeg tekstet tilbake og forsvarte meg selv. "Les hele meldingen, dust. #Lat." Jeg lo svakt for meg selv, og InsainCatGrl blandet seg inn.
- Hvem er det?
- Arg... en jente fra klassen som tror hun eier verden.
- Hm... vi har vel alle en slik i klassen. Hun skummet raskt over alle kommentarene fra de fra klassen min. Det hadde strømmet inn hundrevis på bare noen sekunder. Den mest sjokerende som tikket inn fikk meg til å falle ned på gulvet. Jeg landet med et dunk og ble liggende å stirre opp i taket. Mobilen lå åpen på gulvet ved siden av meg. InsainCatGrl leste den. "Ååå... RosieStar har skuffet sine nye venner i sitt nye liv ALLEREDE. Typisk henne!".
- Hvem er denne PinkLady?
- Hun VAR min BFF.
- Og så er hun så... jeg vet ikke... SLEM!
- Jeg vet...
Pling sa det på mobilen igjen. InsainCatGrl leste den høyt;
- " Hei, InsainCatGrl! Jeg vet ikke om du husker meg så godt, men sier navnet WinterGamerGirl deg noe? Jeg tilgir deg for alt men dette var tross alt ikke din feil. Kjære deg, ikke tenk på dette mer. Fortid er fortid og fremtid er fremtid. Apropo fremtid... eller nå-tid, så har jeg det veldig fint! Mange av de andre bor i samme by som meg, og de er alle glade!! Så lov meg en ting. Hvis du skal gjøre meg lykkelig, GLEM fortiden! Stor klem fra WinterGamerGirl. :) InsainCatGrl smilte og fikk tårer i øynene av glede. "Tusen takk!" skrev hun kort tilbake. De andre ble helt stumme. Ingen flere slemme kommentarer fra mine klassekamerater lenger.
