((Cat's pov.))
Jeg skrek så høyt jeg kunne i frykt i det Herobrine var rett bak meg. Jeg så skyggen hans henge faretruende over meg.
- Haha! Hvem har vi her? Han glefset det i en fornøyd tone.
- Hold deg unna meg! Skrek jeg da jeg fikk snudd meg. Jeg ble sittende på bakken og se han komme nærmere. Han hadde et stygt smil om munnen. Jeg prøvde å krype bakover, men visste at det ikke var for noe nytte. Foten min verket så inderlig, jeg hadde sikkert vrikket den i fallet.
- Haha! Litt av en fangst! Nå kan du bli med meg, din lille drittunge. Det er tid for at jeg får min revange! Han tok et hart grep rundt armen min og dro meg bortover stien i motsatt vei som Rosie. Jeg skrek og sparket med bena og prøvde å komme meg løs, men han var for sterk og jeg var for lammet av skadene. Jeg ga fort opp og tenkte at jeg var fortapt. Jeg ble bare dratt langs bakken etter Herobrine.
- Ha! Du ga opp nå?! Han lo fornøyd. Jeg sukket. Heldigvis var Rosie i sikkerhet, jeg var glad jeg fikk henne til å løpe videre uten meg.
- Du slipper ikke unna med dette! Venninnen min vil hjelpe meg! Sa jeg spydig tilbake.
- RosieStar? Ha! Det er vel lov å drømme!
Han fikk meg til å stivne til. Nei! Jeg visste Rosie ville komme etter! Eller..?
Vi nærmet oss byen igjen og jeg gjorde meg klar for å skrike for full hals. Han forstod planen min raskt, stoppet og la hånden sin over munnen min.
- Du prøver ikke en gang! Han sa det med sammenbitte tenner. Han dro meg videre til høyre, så vi begynte på en runde rundt byen, i stedet for igjennom.
- Hva skal du med meg, egentlig? Sa jeg med en sjelvende, lav stemme.
- Vel... hm... jeg tenkte jeg skulle dra deg med meg til Nether... så... Han stoppet, snudde seg og gliste mot meg.
- Så hva?! Jeg ble brått skikkelig beskymret og redd.
- Hm... vel... tenkte du skulle få hilse på kjæledyret mitt.
- Hva?!
- Vent og se du. Han lo en skummel og ondskapsfull-latter. Øynene mine ble store av skrekk og jeg gispet. Jeg vet om kjæledyret hans. Alle vet om det. Så endeholdeplassen på livet mitt skulle være i The End?! Tårene begynte å trille nedover skinnene mine. Lydløst begynte jeg å gråte.
((Rosie's pov))
Jeg fomlet meg opp på beina igjen. Jeg skalv og musklene var helt ømme etter løpeturen. Jeg skal aldri trene igjen. Sa jeg til meg selv og lo svakt, mest for å få opp humøret igjen. Jeg gne bort tårene fra ansiktet og prøvde å ta meg sammen. Cat er borte... sa en stemme inne i meg, og jeg ble brått depremert igjen. Stemmen fortsatte; men du skal finne henne igjen, og hjelpe henne!
- Ja! Ja, det er målet mitt! Herobrine skal ikke få vinne! Jeg skal vise han jeg! Jeg slo en knyttneve inn i den andre hånden min og følte sinne og makt inne i meg selv igjen. - Ja! Jeg skal vise han! Ingen tuller med InsainCatGrl eller RosieStar!!! Så gjorde jeg meg klar i startposisjon og begynte å løpe i motsatt rettning, med et høyt adrenalinkikk.
- Pass deg Herobrine! Nå kommer jeg!! Skrek jeg høyt med en sint tone, mens jeg smilte fornøyd til meg selv.
