Plutselig oppdaget jeg hvor mye klokken var.
- Du, Cat! Klokka!
- Cat? Når ble det kallenavnet mitt? Hun lo lett.
- Akkurat nå. Men tilbake til poenget, Alex sa at vi fikk gratis middag kl. 20.00. Og hvor mye er klokken nå?
- 19.45..
- Akkurat! Så skynd deg da somlepave!
- Det gjelder deg også... hun gravde litt rundt i kisten før hun fant det hun lette etter. Hun dro frem diamantsverdet.
-Seriøst? Sa jeg og så rart på henne.
- Hva?! Jeg stoler ikke på denne Alex eller Alexandra, eller hva hun nå heter. Noe sier meg at hun betyr trøbbel.
- Javell, spådame, noe annet du vil fortelle om? Hva vi skal spise til middag kanskje, eller kanskje du kan lese tankene mine? Jeg dultet borti henne og sa det hele med en ærtende tone.
- Nei, seriøst, Rosie. Noe er rart. Du kan få låne diamant...
- Nei! Jeg skal bevise for deg at Alex bare er en livlig og snill leder for byen! Sa jeg stolt og marsjerte ut døren. En haug med folk kom gående mot oss på vei mot restauranten.
- Hey, Cat! Skynd deg ut før bølgen kommer! Skrek jeg inn i huset. InsainCatGrl stakk hodet ut av døren og la merke til folkemengden.
- Shit, så mange. Ok, la oss dra!
Vi løp bortover gaten til vi så restauranten Alex hadde snakket om. "La cafeteria" var navnet. Vi så Alex sitte ved et firemannsbord alene, som det sto reservert på. Vi kunne se henne gjennom de store vinduene, men hun hadde heldigvis ikke sett oss.
- Ser du! Mystisk ikke sant?
Jeg himlet med øynene over oppførselen til Cat. Alex satt der inne og smilte fornøyd til seg selv.
- Jeg forstår meg ikke på deg.
Vi satt sammenkrøpet under vinduet. Jeg prøvde å reise meg men ble dratt ned på bakken igjen av Cat.
- Hva?! Skrek jeg.
- Hysj! Har ikke du er merkelig magefølse?
- Nei...
- Noe er rart her, og jeg er 99% sikker på at det handler om Alex. Hvordan hun plutselig fikk det så travelt når hun lånte oss huset, til hvordan hun plutselig skal spandere middag på oss... rart!
- Hm... eh... la oss bare si at det er nok en forklaring på oppførselen hennes. Jeg ga Cat en tommel opp før vi begge reiste oss opp, og forsvant inn døren til restauranten, etter folkemengden.
- Hey Alex! Jeg vinket til henne og vi satte oss ned.
- God kveld dere! Hvordan har dere det?
- Bra, tror jeg. Sa Cat og så dømmende på Alex.
- Javell! ... Ja, da mangler vi bare en person da. Hun smilte vennlig til oss begge.
- En til? Spurte jeg overrasket og skvatt til.
- Ja! Fortalte jeg det ikke?
- Nei! Bjeffet Cat.
- Jaja... men, jeg inviterte en gammel... vel... "venn" av meg, som du, Rosie, sikkert kjenner. Hun blunket til meg.
- Hæ? Hvem?
Hva i huleste har hun funnet på? Hvordan vet hun hvem jeg kjenner? Tenkte jeg nervøst.
- Ja! Der kommer han! Alex vinket.
- Han?! Brast det ut av meg.
- Han? Spurte Cat forvirret.
En fyr jeg kjente godt åpnet døren og tro inn. Med et stort, litt skremende, smil kom han gående mot bordet vårt. Jeg sank sammen og gjemte ansiktet i hendene. Please, ikke kjenn med igjen... tenkte jeg nervøst for meg selv.
---
Ops.. dette tok visst litt lenger tid en forventet... har hatt sykt mye å gjøre nå før ferien og har hatt skrivesperre noen dager, men endelig ferdig! Hehe! Håper dere likte denne delen, og jeg skal prøve å ikke bruke så lang tid på neste.
:D ;)
