Vi kastet oss ut av portalen i det vi kunne se den normale verden. Jeg fomlet noen meter vekk fra den, og prøvde å holde kvalmen nede.
- Kvalm eller? Spurte InsaineCatGrl.
- Ta det med ro, det er helt normalt, siden det var din første gang gjennom portalen. Hun lo svakt.
- Ok, jeg er klar til å gå videre... Hei, vent nå! Hvordan visste du at det var min første gang?!
Hun lo av meg. -Du burde ha sett ansiktet ditt på veien. Ha ha! Hun tørket bort en tåre fra latteren. Jeg så stygt på henne.
- Ha ha! Sa jeg ironisk og så bort.
- Du, jeg bare tulla. Hun tok seg sammen og prøvde å unnskylde seg. Jeg snøftet lavt som svar og begynte å gå. Hun ble stående. Plutselig gikk det opp for meg at jeg var på vei til å gjøre samme tabbe som forje gang. Jeg snudde ryggen til en venninne. InsaineCatGrl sto der, akkurat som PinkLady gjorde, og jeg gikk rasende vekk. Nei, dette kunne ikke skje igjen. Jeg snudde meg brått mot venninnen min.
- Du, eh... beklager, altså... jeg vet ikke hva som går om meg for tiden, men... det er liksom så sykt vanskelige ting som skjer... og jeg...
- Hei, jeg vet akkurat hvordan du har det, RosieStar. Hun kom trøstende mot meg. Tårene begynte å strømme nedover skinnende mine. - Det tok lang tid for meg å samle opp nok mot og selvtillit til å gjøre meg til meg. Jeg var helt alene, jeg, helt til jeg møtte deg, jeg hadde venninner, familie, skole, alt! Helt til den dagen jeg gjorde en tabbe... som... ja... Hun avbrøt seg selv og ble stående og se ned på skoene sine.
- Hva skjedde? Spurte jeg og tørket bort tårene.
- Nei, ingen ting...
Plutselig følte jeg meg ikke så dum og ensom lenger. Da jeg fant ut at den modige heltinnen ved siden av meg faktisk hadde hatt like, eller kanskje større problemer enn meg, syntes jeg ikke så synd på meg selv i like vell. Jeg hadde jo problemer jeg også, men det gikk opp for meg at faktisk andre også hadde det, men de skjuler det. Tankene om PinkLady sine problemer gikk gjennom hodet mitt i rask film, så så jeg for meg problemene til InsaineCatGrl og den store "hemmeligheten" hennes.
- Går det bra? Pep det fra meg.
- Huh? Hun så overrasket opp på meg. Vi hadde tydeligvis hatt en lang og stille pause. - Ja... det går... bra. Hun smilte til meg og gne seg hardt i ansiktet for å ikke gråte. - Skal vi gå? Fortsatte hun.
- Ja.
Vi begynte å gå nordover. Solen hadde kommet til synet bak fjellene. Vi var stumme som østers. Kuer, sauer, griser osv. gikk fritt og beitet over alt. Plutselig skvatt InsaineCatGrl og hoppet bakover. Hun snudde seg brått.
- Hva skjer? Spurte jeg engstelig.
- Hørte du det? Hvisket hun til meg i det hun holdt blikket på veien vi hadde gått på.
- Nei... Hvisket jeg tilbake og følte en angst dypt inne i meg.
- Fottrinn... noen er her... like bak oss... hun forholdt seg merkelig nok nokså rolig.
- Er du sikker på at det ikke var et dyr?
- Nei... de har fire ben, dette var noe på to bein og tyngre enn en høne... hun hvisket det mystiskt til meg og jeg avbrøt henne.
- Tror du...
- Ja...
