((Cats pov.))
Plutselig skvatt jeg til og sperret opp øynene. Hva skjedde?! Jeg så meg forvirret rundt og oppdaget at jeg fortsatt ble slept av gårde. Jeg må ha sovnet. Tenkte jeg og gned meg i øynene med den ene hånden jeg hadde ledig. Jeg bevegde så vidt litt på foten for å se hvordan den hadde det etter slaget. Det gjorde fremdeler sykt vondt. Jeg må ha bristet den eller noe... jeg bet tennene sammen i smerte. Plutselig la jeg merke til at skogen forsvant foran meg og vi kom ut på en åpen plass. Byen lå også foran meg. Jeg snudde hodet i rettningen vi gikk og la merke til at portalen bare lå et lite stykke unna. Jeg kjente igjen veien vi tidligere hadde gått på og trærne som svaiet i den kjølige vinden. En stor klump samlet seg i magen ved tanken på at jeg skulle tilbake til Nether. Jeg hadde ikke mulighet til å rømme heller. Jeg kunne ha prøvd, men jeg visste at foten min ville sinke, og jeg mest sannsynlig bare kunne hinke. Det var ikke noe vits. Livet mitt er i Rosies hender nå. Tenkte jeg før jeg lukket øynene og prøvde å ikke få panikk.
((Rosie pov.))
- Greit jeg kaller deg Doggie? Spurte jeg i det jeg og Dog_girl16, løp bortover den folkefulle gaten.
- Såklart! Hun lo svakt.
Huset lå ikke så langt unna så vi nådde det på bare noen minutter, med den farten vi hadde. Jeg sparket opp døren og vi braste inn. Jeg kastet opp lokket på kisten og rotet rundt i den på leting ettet våpnene.
- Hvor søren er de!! Skrek jeg stresset.
- Hva da? Doggie så spørrende på meg.
- Våpnene! Vent nå... hva er dette?
Hun lente seg nærmere meg og tittet over skulderen min i det jeg dro frem en lapp fra bunn av kisten. Den var brettet dobbelt sammen.
- Hva står det? Hvisket hun spent.
Jeg begynte å lese papirlappen høyt.
- "Kjære RosieStar. Jeg gikk ut i fra at du var på vei etter InsainCatGrl nå, har jeg rett? Vel... haha! Synd at du ikke har noe å forsvare deg med på ditt "nye" tileggs oppdrag da! Jeg tok nemlig med meg alle slags ting som kan skade min lille venn, og brente dem! Du får aldri tilatelse til å skade Herobrine! ALDRI! Merk mine ord! Så nå har du vel ikke stort å gjøre enn å tusle hjem til det lille stedet du kom fra! Hyggelig å få treffe deg RosieStar... - Alex.
Vi ble begge helt stumme og så på hverandre. Så penkte Doggie plutselig på brevet igjen.
- Er det Alex?! Altså, Alexandra...?
Jeg nikket, fortsatt helt stum.
- Vent det står noe mer. Doggie tok brevet og leste; - "HUSK: Hvis du skader så mye som et lite hårstrå på han, skal du få med meg å gjøre! Og da blir det ikke bare tull, da blir det brutalt!
Doggie bare stirret på meg etterpå.
Jeg fnøs og viftet lett på hånden. - Tror du jeg er redd for henne?! Hun er sikkert lett som en plett og få stoppet! Det som beskymrer meg er at vi ikke har noe slags våpen.
- Så Herobrine er kidnapperen?
- Ja. Hei vent! Vet du hvem Trolltnt er?
- Såklart. Han er en av "vaktene" her. Han er utplassert fra skolen, men jobber bare på morgen/ettermiddagen. Hvordan det?
- Jeg tror han skylder meg en liten tjeneste, jeg. Sa jeg med et lurt glimt i øyet. - Hvor bor han?
- På skolen.
- Da blir neste stopp der. Jeg dro frem mobilen min og sendte han en rask melding; "#Trolltnt, Hei! Du husker meg sikkert... bla bla bla... jeg tror jeg trenger en liten tjeneste av deg. Har du mulighet til å møte oss utenfor skolen din?". Jeg fikk ganske rakst svar; "#RosieStar, for det første, hvem er oss. For det andre, klokken er jo snart 22.30! For det tredje... greit..."
"#Trolltnt Tusen takk!!! Det er bare meg og Dog_girl16. :)"
- Ok! Da drar vi til skolen! Sa jeg og lukket kisten men tok med lappen fra Alex. Det var ikke særlig lang vei til dit vi skulle, det tok bare noen få minutter. Folkemengden hadde gitt seg, alle gatene var helt tomme. Når vi ankom skolen sto Trolltnt utenfor og ventet på oss.
- Endelig! Skrek han og gikk oss i følge.
- Hva gjelder det? Han virket utolmodig.
- Vi trenger noen sverd! Sa jeg kort. Han så spørrende og dumt på meg.
- Eh...?
- Venninnen hennes er kidnappet. Hvisket Doggie. Han så bare mer forvirret ut.
- Herobrine tok Cat! Jeg ristet hardt og utolmodig i han. - Kan du bare gi oss sakene?!
- Hvem er Cat?
- InsainCatGrl. Jeg himlet med øynene.
- Ok.. ok.. ro ned nå! Så dere trenger noe å sloss med mot..?
- Herobrine. Hvisket Doggie igjen. Det var noe med henne som fikk henne til å være sykt kul. Sikkert fordi hun hvisket alle svarene for å høres skummel, tøff og spennende ut. Hun nikket flere ganger og lå armene i kors da hun så utrykket hans..
- Hurry up! Jeg viftet med hendene for å forklare at han måtte hente sakene. Jeg så det på hele ansiktsutrykket hans at han ble med på planen. Han snudde ryggen til og løp inn på skolen. Bare noen minutter senere kom han ut igjen. Han ga oss vært vårt diamant sverd.
- Fett! Sa jeg og Doggie i kor da vi tok dem i mot.
- Bare så dere vet det, havner dere i trøbbel, vet dere ingenting om meg eller hva jeg har gjort. Ok?!
Vi nikket og takket for sverdene. Han gikk raskt inn igjen og vi begynte å løpe videre mot portalen.
- Vet du hvordan man bruker det? Spurte jeg Doggie håpefullt.
- Ja! Tuller du?! Såklart! Du kan ikke leve uten og vite hvordan man bruker et sverd!
((Cats pov))
Herobrine dro meg opp og inn i portalen. Før jeg visste ordet av det befant jeg meg i Nether. Jeg så meg forskrekket rundt, og kjente meg igjen fra den gangen jeg og Rosie flyktet derfra. Herobrine tilkalte et geist som fløy ned og landet så vidt over lavadammen. Han tok et steg opp på hodet til geistet og dro meg med seg også, såklart. Geistet fløy oss over lavadammen og opp til borgen hans, der vi ble sluppet av.
- Haha! Hva synes du?! Nei, vent nå to sekunder, du har jo vært her før du! Haha! Alltid fint å komme tilbake ikke sant?!
- Dette er et forferdelig sted og jeg skjønner ikke hvordan du kan gjøre dette!! Eier du ikke samvittighet?!
- Nope! Han lo stygt. - Greit. Nå kan du få vente her, mens jeg går å hentet klossene jeg trenger til portalen.
Jeg lyste opp et øyeblikk. Skulle han bare forlate meg her? Alene?
- Ha! Du tror vel ikke jeg skal forlate deg her alene?Så klart ikke!
Er han tankeleser? Tenkte jeg raskt før jeg ble truffet i bakhodet av noe hardt. Like før alt ble helt svart hørte jeg stemmen hans langt i det fjern;
- Sov godt da, InsainCatGrl, husk at dette er din siste tid før du... ja du vet det allerede! Hahaha!!!
---
DOBBELT så langt kapittel til mine amigoer i dag!!! Tenker dere likte det, eller hva? Kan ikke tro at jeg har skrevet over 1200 ord nå! Phvoo! Mye jobb! Ok, jeg kan vel på en måte kalle dette en feiring på forskudd siden jeg snart har 2000 views! Jeg kan ikke tro det, jeg!! Og det er bare dere å takke!!! Tusen tusen takk!! Dere er de beste amigoene jeg noen gang kan få her på Wattpad!!! :) Gracias!!
- Marianne987
