((Cats pov))
Jeg våknet brått av store smerter i hodet. Hva hadde skjedd? Jeg gned bakhodet mitt med høyre hånd og fant ut hvor smertene kom fra. Jeg hadde en stor håven kul nesten på toppen av hodet. Jeg husket plutselig alt som hadde skjedd og fikk panikk. I frykt begynte jeg å se meg rundt i det mørke rommet. Alt var så og si mørkt, untatt noen lilla selvlysende "krystaller" i horisonten.
- Vent dette stedet skjenner jeg! Sa jeg med en skjelvende stemme til meg selv. En høylytt blanding av et skrik og et brøl, fikk meg til å holde for ørene og hoppe i frykt. Jeg så ned og fikk enda mer panikk. Jeg befant meg ikke i et rom, som jeg trodde. Neida. Jeg var på toppen av et 30 klosses tårn. Jeg reiste meg opp brått men sleit med å holde balansen på den ene klossen jeg kunne stå på, for å ikke falle rett i døden. Jeg hørte den øredøvende lyden igjen og tittet raskt opp. Over meg fløy den svarte og lilla dragen, med lysene faretruende øyne, bedre kjent som Enderdragon. Aggresiv og sulten fløy han rett over hodet på meg.
- Uææææ!!! Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Ansiktet mitt ble helt kritthvitt. I det jeg trodde jeg skulle besvime av frykt, men så hukte jeg meg ned og krympet meg selv sammen til en ball.
- Rolig, Cat. Dette klarer du. Bare behold roen, så går alt bra. Sa jeg beroligende til meg selv, men alt var bare løyn. Jeg trodde ikke på meg selv.
((Rosie pov))
Vi hadde ankommet Nether portalen på bare noen få minutter. Doggie og jeg kastet oss gjennom portalen og inn i Nether.
- Første gang? Spurte jeg Doggie i det vi begynte å bli svimle av teleporteringen. Hun nikket som svar rett før vi forsvant inn til Nether.
- Herregud! Doggie holdt en hånd på hodet og prøvde å samle seg igjen. Jeg tok den andre hånden hennes og klemte den hardt.
- Ta det med ro. Jeg hadde det sånn min første gang også.
Jeg ville være forståelsesfull, fordi jeg husket godt hvor frustrert jeg ble da Cat gjorde det motsatte.
Da hun fikk samlet seg igjen begynte vi å se etter en vei opp til borgen til Herobrine. Var det en ting vi var sikre på var det at Cat minst måtte være der.
- Hvordan i huleste kommer vi oss opp?
Jeg pekte på borgen og Doggie så den.
- Veien jeg og Cat tok tidligere er ødelagt, så...
- Vent... har dere vært her før..?
- Lang historie... sa jeg langsomt og viftet hånden min i sirkler. Doggie nikket som svar og så seg om.
- Kanskje... nei... eller? Hun snakket med seg selv men jeg brøt inn i tanke samtalen hennes.
- Fortell!
- Nei...
- Kom igjen.
- Nei det var ingen ting...
- Fortell meg planen din da! Dette haster!!! Jeg ristet hardt i henne for å vise at dette var faktisk alvorlig.
- Jeg vet ikke om det fungerer! Ropte hun frustrert. - Men vi kan prøve. Hun sprakk plutselig opp i et lurt smil og holdt frem en Enderperle. Øynene mine vokste i det jeg så den. Så så jeg opp på henne igjen.
- Hva tror du? Spurte hun lurt.
- Yay!! Kom igjen!
Jeg tok et hardt grep rundt hånden hennes i det hun kastet enderperlen så langt og nærme hun klarte borgen. Før vi visste ordet av det befant vi oss på en liten klippe rett utenfor borgen.
- Kom igjen! Jeg dro henne bort til inngangsdøren som var markert med røde fakkler.
- Dette stedet skremmer meg... pep det plutselig fra Doggie.
- Jeg er så forbanna på Herobrine nå, så ingenting kan skremme meg! Sa jeg med sammenbitte tenner og sparket døren episkt opp. Den smalt inn i steinveggen på andre siden.
- Herobrine! Du er så død! Skrek jeg advarende inn i borgen, men fikk ingen respons...
- Han er her et sted... jeg føler det... hvisket jeg til Doggie.
Vi tok noen steg inn i det mørke store rommet.
- Wow! Hørte jeg Doggie gispe i begeistring. - Dette er så kult!! Så episkt eventyr!
Jeg himlet med øynene, men må ærlig inrømme, hun er episk. Samme med Cat! Jeg har episke venner! Jeg smilte ved tanken, men Doggie oppdaget det dessverre.
- Hva gliser du av a?
- Ingen ting!
Hun dultet borti meg før vi begynte vår store vandring inn mot midten av borgen, hvor vi forventet å se Herobrine vente...
(( Cats pov.))
- Rosie!!! Skrek jeg desperat i frykt.
- Rosie! Hjelp!!
Enderdragon fløy i store sirklet over meg. Man kunne høre den flakse og skrike. Det var like før nå... like før den stupte mot meg og spiste meg i ett jafs.
- Rosie!!!!
