Plutselig hørte jeg "venninnen" min sin stemme bak meg.
- Er kysten klar? Hvisket hun.
- Ja, tror det. Men kjenner jeg Herobrine rett, kan han umulig la dette området være ubevåktet... Jeg myste og skaffet meg et overblikk over store deler av verdenen. Jeg viftet lett på hånden som tegn for at vi skulle hoppe ut og løpe. Jeg hoppet ut og landet elegant og lydløst på nethersteinene, jenta hoppet etter. Vi lente oss begge inntil murveggen.
- Dette er for rart... hvisket jeg.
- Nei, egentlig ikke. Dette området pleier å være ubevåktet på dette tidspunktet.
- Hæ? Hvorfor? Jeg så meg nøye om. Jenta trakk lett på skuldrene.
- Kom igjen, vi må finne den dumme portalen før den stenges. Hun tok rundt håndleddet mitt og dro meg bortover mot alle kløftene. Lavaen sprutet under oss. Et feiltrinn her og game over. Hun fortsatte og dra meg bortover kantene.
- Kom igjen da, somlepave. Hun slapp taket. Vi løp vekk fra den skremmende mørke borgen. Plutselig hørte vi et fryktelig hyl og en ildkule var rett på vei mot oss. Jeg frøs til og ble stående stiv som en pinne. Jenta kastet seg i dekning og dro meg ned på bakken. En flyvende, trist, hvit skapning fløy over oss.
- Hva søren er det der! Sa jeg andpusten av frykt.
- Hm... Ghast... det er mange av dem her nede. De er livsfarlige. De ser kanskje ikke så store ut, men tro meg, de er dobbelt så store som deg. Hun kastet seg opp på beina igjen og stirret utover horisonten. Jeg ble sittende og beundre henne. Hun var så modig, tøff, smart og samtidig hyggelig. Jeg trodde at jeg var en helt, men hun fortjener den tittelen mye mer en meg. Jeg reiste meg opp og vandret bort til henne.
- Takk! Sa jeg og ga henne et vennelig smil. Hun smilte tilbake og strakte ut hånden.
- Jeg tror ikke vi har presentert oss for hverandre. Jeg heter InsaineCatGrl.
Jeg tok hånden hennes og ristet den.
- Jeg er RosieStar.
Vi ble stående å glo utover det overaskende vakre landskapet, i skul bak noen klipper fra Herobrines borg. Etter å ha beundret lavaen og de dumme grisezombiene oppdaget jeg noe som fikk meg til å skvette.
- Se! Ropte jeg og pekte mot en svakt lilla-lysende objekt på nederste "plan" langs lavaen.
- Ikke værst, come on! Hun blunket til meg og hoppet ned på en kant på fjellet. Under henne var det ren lava. Jeg hoppet litt mindre selvsikket etter. I det jeg satte foten på kant nr. 2 løsnet plutselig halve steinen og falt med et plask ned i lavaen. Jeg ble støende på tærne og med hælene utenfor. Jeg prøvde å klamre meg fast til veggen med den var for glatt. De håpløse beina mine hadde planer om å svikte meg igjen, akkurat som på skolen. Var det slik det skulle ende? Jeg så for meg beskjeden alle ville mota; "RosieStar prøvde å svømme i lava." Jeg grøsset ved tanken. Hendene jobbet desperat etter å finde et feste. Jeg så InsaineCatGrl flere fjellkanter forann meg. Hun bet negler i spenning. Jeg ba til Notch og håpet på en vidunderlig mirakel. Hendene mine fant plutselig et hull i veggen og jeg fikk beina tilbake på "trygg" grunn.
- Hvordan gikk det? Hørte jeg InsaineCatGrl rope. Hun hadde kommet seg ned til bakken med lavabassenget.
- Jeg har det fint. Forsikret jeg henne om. Flaks for meg gikk resten av hoppeturen greit. Vi spurtet mot portalen som sto klar.
- Klar for å komme deg tilbake til den vanlige verdenen?
- Gjett om! Ganske sikker på at du er også.
Hun nikket og vi gikk hånd i hånd inn og gjennom portalen, intetvitende om at Herobrine var like etter oss.
