Jeg så spørrende på jenta forann meg.
-Hvordan?
- Lett! Hun viftet elegant med hånden. - Hvordan tror du jeg kom meg inn?
- Døren. Lo jeg. Hun brøt ut i latter også.
- Seriøst? Ok, tilbake til saken... Herobrine kan komme tilbake når som helst nå, vi må komme oss inn i ventilen og vekk fra The Nether før han finner ut at vi er borte.
Jeg fikk hakeslepp. - Er vi i The Nether?!
- Relax, jeg har en plan. Hun blunket og snudde ryggen til. Enden av ventilen var i toppen av det tre meters høye taket. Det virket nesten umulig å komme seg opp dit, men heldigvis fortalte jenta at ventilen gikk vannrett til høyre så fort vi kom oss opp og inn i den.
- Ok, du først! Hun holdt hendene sammen og utstrakt. - Jeg hjelper deg med å hoppe, så kan du dra meg opp etterpå.
Jeg satte høyre fot på hendene hennes og forsikrett meg at vi sto rett under ventilen, jeg ville ikke akkurat stange hodet i taket.
- Klar... GÅ!
Jeg satset og tok et sterkt hopp mens hun dyttet meg høyere. Jeg føk opp og inn i ventilen.
- Uææ! Au... hodet mitt.. Klaget jeg i smerte. Jeg ble hengende på kanten etter bare armene og hodet hadde dunket i taket på den møkkete mørke ventilen.
- Gikk det bra? Hørte jeg hun rope.
- Ja ja.. tror det. Jeg klamret meg til kanten og fikk dratt meg opp.
- Oppe?
- Oppe!
- Min tur da. Hun hevet armene og jeg lente meg utfor kanten. Hun tok et hopp og tok tak i hendene mine. Svetten rant i det jeg dro alt jeg kunne for å få henne opp.
- Takk! Smilte hun og jeg nikket tilbake.
- Nå... ventilen ender på utsiden av borgen, altså vi skal følge lyset til vi kommer ut. Deretter tenker jeg at vi finner den håpløse portalen så fort som mulig.
- Høres ut som en plan det.
Vi snudde oss og startet å krabbe innover. Veggene var smale og mellomrommet mellom gulvet og taket var ikke særlig stort. En haug med spindelvev senket også farten vår noe så inderlig. Jeg gikk ut i fra at vi snart var halveis siden både utgangen og inngangen var like mørke i begge ender. Vi sa ikke et ord til hverandre. Begge var for opptatte og konsentrerte på å ikke få helt angst i den trange gangen. Endelig kunne jeg skimte et svakt lys. Det lyste rødt og gult og minnet svært om synet av lava. Men det var for kaldt til å være lava her vi var heldigvis, men jeg var klar for noen heftige parkour utfordringer så fort vi kom oss ut. Herobrine er for smart til å lede en ventil rett ut, det var noe som ikke stemte. Lyset ble sterkere og sterkere så fort vi kom nærmere og nærmere. Vi kunne høre stemmer, fotrinn, knekking og klinging fra rommene under. Jeg tittet ut av enden på ventilen. Det var lava og Netherstein over alt. Men banen var klar for å hoppe ned og løpe for livet.
