Vi reiste oss alle opp samtidig.
- Så er det mulighet for oss å gå gjennom byen? Spurte jeg og så på TrollTNT. Han heiste på skuldrene.
- Hvorfor ikke.. han pekte i retningen byen lå i.
- Og, er det mulig å få et sted å sove, liksom bare for noen dager.. spurte plutselig InsaineCatGrl som også plukket opp sverdet hans fra bakken. Hun beholdt det.
- Hey! Sverdet mitt! Ropte han sint.
- Jeg stoler ikke på deg enda. Glefset hun mot han og snudde ryggen til. Jeg lot oppførselen gå for denne gang ellers hadde vi bare begynt å krangle. Jeg løp etter henne og vi gikk mot byen. TrollTNT kom subbende noen meter bak.
- Her forresten. Jeg rakte henne den litt ødelagte øksen. Den var helt ny da jeg lånte den. - Jeg vil erstatte den.
- Neida, ikke tenk på det du. Svarte hun meg og tok den i mot.
- Jo, det er ikke meningen at jeg skal ødelegge sakene dine.
- Nei, ikke!
Vi gikk bortover veien helt stille. Ingen sa et ord. Byen kom sakte men sikkert til syne i horisonten. Solen sto midt på himmelen. Det var midt på dagen. Kanskje noe rundt kl. 12.00 eller 14.00. Byen krydde av folk. Folk kjørte rundt i gruvevogner og rodde i båter.
- Wow! For en by! Sa jeg fasinert og så meg rundt.
- Bare se dere rundt så lenge. Jeg skal ta en prat med ordføreren om dere. Sa TrollTNT og lot oss bli stående midt i byen, alene. Vi så oss noen minutter rundt. Byen bestod mest av høyblokker, butikker, restauranter og lignende, kort fortalt, en liten storby.
- Jeg må prate litt med deg. Sa jeg og dro med meg InsaineCatGrl. Vi fant et lite berg å sitte på litt utenfor byen langs en nokså bred elv.
- Hva er det? Hun så skeptisk og veldig alvorlig ut.
- Går det bra? Startet jeg med en rolig tone.
- Hæ? Ja... var det det som hastet?
- Nei, men du fortalte om... jeg ble avbrutt.
- Ja, hva så? Braste det ut av henne. Jeg merket tydelig at hun ble nervøs. Jeg tok hånden hennes og klemte den støttende.
- Du avbrøt deg selv... kan du ikke fortelle det som plager deg så inderlig, det vil hjelpe. Jeg sa det rolig med et svakt støttende smil. Hun ble helt annerledes. Øynene hennes ble helt blanke og en tåre rant nedover skinnet hennes. Hun tørket den raskt bort. Jeg klemte hånden hennes hardere.
- Alt var så forferdelig. Hun konsentrerte seg veldig om å ikke gråte og snakket med sjelvende stemme. - Alt skjedde på en gang.
- Jeg kan lytte.
Hun sendte meg et svakt smil.
- Jeg hadde venninner, familie og alt, husker du jeg sa det?
- Ja.
- Jeg hadde. De er borte...
- Hva mener du?
- Ok, dette blir veldig hardt for meg å fortelle... men... de... de døde alle på grunn av meg!
Jeg ble helt stum. Ante ikke hva jeg skulle si. Jeg stammet ut noen få ord.
- Hv... hva... hv.. hvorfor..?
Hun tørket bort noen flere tårer med skjelvende hender. Jeg ventet spent på svar fra venninnen min. Hele kroppspråket hennes viste at hun ikke likte å prate om dette.
- Fortell. Sa jeg og ga henne en klem. Hun trakk pusten dypt inn og ut og begynte å fortelle;
- Alt skjedde i...
-------
Wow! Tre kapitler på en dag. Phoo... mye jobb! Ha ha! Dette var virkelig ny rekord for meg!
Uansett, håper dere likte den nye delen! :)
- Marianne987
