Det lille lammet hoppet til siden, men jeg ble stående sjokert over alt som hadde, på bare noen sekunder skjedd. Skapningen vi bare kunne se siluetten av, på grunn av solen, hoppet med et sverd høyt hevet mot forsvarsløse meg. Refleksene mine forsvant og alt jeg gjorde var å løfte høyre arm for å beskytte hodet. Et kling hørtes plutselig forann meg og jeg så opp på kampen jeg satt midt inne i. InsianeCatGrl hadde blokkert slaget til motstanderen for meg.
- Eh... takk.. takket jeg svakt og fortsatt overrasket, men jeg kastet meg opp på bena. Den mest truende posisjonen jeg kunne finne på å stå i var i en "jeg kan karate" stilling, men det så ikke ut som at motstanderen brydde seg et gram om det. Han/hun gjorde seg klar for et nytt angrep. InsaineCatGrl var klar for det.
- Slutt med det tullet og hjelp da, RosieStar! Skrek hun til meg.
- Med hva? På hele den lange reisen jeg hadde så langt vært på, hadde jeg ikke hatt tid til å lage meg noe slags våpen. Den dumme pinnen var alt jeg hadde.
- Du har vel ikke noe...
- Du kan få låne jern øksen min. Hun kastet den på bakken uten og gi meg et eneste blikk.
- Takk! Jeg plukket den opp og smilte til speilbildet mitt i den. - Lets do this!
Jeg løp uten noen konkret plan rett mot fienden. Noe med kroppspåket dens viste at den ikke var forbredt på dette. Jeg hørte venninnen min rope bak meg,
- Hva i Minecraft er det du holder på med! Er du gal?!
Jeg ignorerte henne. Med et lurt smil om munnen skulle jeg vise henne at jeg ikke var så svak som hun trodde. Jeg begynte å slå løs med øksen mot fienden. Det var da jeg oppdaget at det var en gutt. Han blokkerte alle slagene helt til jeg plutselig slo så hardt at han fløy bakover. InsaineCatGrl løp opp til meg og vi ble stående å se på den sårede personen. Jeg følte et stikk av dårlig sanvittighet i hjertet. Han lå der med sikkert bare noen få liv igjen.
- Hvem er du?! Ropte InsaineCatGrl til han. Han svarte ikke. Jeg løp bort til han.
- Hvor mange liv har du igjen? Pep det fra meg.
- Et... hvisket han. Det fikk meg nesten til å gråte. Skulle jeg drepe et menneske nå? Jeg innså plutselig at jeg ikke hadde så mange liv igjen på grunn av sult, men det spilte ingen rolle nå. Livet hans var viktigere.
- Du, vi trenger mat! Ropte jeg til InsaineCatGrl.
- Sist jeg sjekket het jeg ikke "du". Så hun spydig men hun klatret opp i et av trærne og plukket noen epler før hun kom tilbake.
- Her. Hun ga eplene til personen. Han spiste dem raskt og fikk energien tilbake. Han satte seg opp.
- Hva gjør dere her? Sa han med en frekk tone. InsaineCatGrl snudde seg og forsikret seg om at sverdet hans var langt nok borte.
- Unnskyld meg? Sa jeg frekt.
- Hvem er du? Spurte venninnen min hardt. Jeg ga henne tegn til å roe seg ned, men jeg forstod henne, hun hadde jo tross alt risikert livet for noen minutter siden.
- Greit.. stønnet han og himlet med øynene.
- Jeg er vakt her i byen... eller... her utenfor byen... byen ligger bare noen meter fra her og vi har hatt mange problemer med intrengere og mobs.
- Ok... jeg heter RosieStar. Smilte jeg svakt.
- Jeg er InsaineCatGrl.
Det ble helt stille. Vi ventet på å høre hans navn men han så bare bort og ned.
- og, hva heter du? Måtte jeg til slutt spørre
- Ja...de kaller meg TrollTNT. Sa han til slutt.
----------
Dette kapittelet ble langt... men kan vel kalle det en "bonus". Ha ha. Ja... denne delen ble på en måte skrevet til en av mine Minecraft venner på Google +, som jeg pleier å spille med, altså Troll TNT som han heter. He he.
Uansett håper dere likte kapittelet og som jeg skrev på profilen min (men uheldig vis slettet, dumme meg!) så har jeg et skrive maraton denne helgen! :)
Takk for at du leser!
- Marianne987
