Kapittel 1- Michael Magia

2.2K 76 13
                                    

Jeg åpner forsktig øynene mine. Og med et møter jeg et par brune, ukjente øyne. De ser rolig på meg, men jeg ser at de ikke viser mye tegn til godhet.

- Så bra at du er våken, Scarlett, sier personen. Det er en mannlig stemme. Den høres ikke noe kjent ut for meg. Ikke i det hele tatt.

Øynene hans forsvinner for øynene mine. Jeg retter meg opp. Og ser mot retningen der øynene forsvant.
Blikket mitt møtter en kjekk, ung mann. Han ser ut til å være i begynnelsen av 20-årene. Okey, vent et øyeblikk! Hva gjør jeg hos fremmed mann? Hvem er denne fyren? Hvorfor vet han navnet mitt?

- Hvem er du? Spør jeg lavt. - Jeg er Michael Magia, sier fyren som tydeligvis heter Michael Magia. Magia til etternavn! Det er det rareste jeg har hørt!

Jeg humrer smått for meg selv. Michael ser rart på meg.

- Hva er det? - Magia, det er det rareste navnet jeg har hørt at noen heter til etternavn, sier jeg og rister oppgitt på hode.

Plutselig står han foran meg igjen. Han røsker meg opp og presser meg hardt inntil veggen. Øynene hans lyner mot meg.

- Du vil snart lære at det ikke er særlig smart å le av meg, sier han. Det går kaldt nedover ryggen min.

Denne fyren skremmer meg allerede. Og det har ikke gått to minutter en gang. Og hvorfor vet denne fyren navnet mitt?

- Hvorfor vet du hva jeg heter? Spør jeg små redd. Han får et ondt gliss rundt munnen.

- Jeg har holdt et godt øye med deg. Jeg vet mye om deg. Mye mer enn du skulle tro, sier han og humrer smått. Latteren hans skremmer meg. Den er like en kald vintervind, som dreper alt på sin vei.

- Bli med meg, jeg må vise deg rundt, sier han og trekker seg rolig fra meg. Men selvom han er rolig nå, vet jeg allerede nok. Denne fyren kan umulig være god.

MagikerenWhere stories live. Discover now