Magikeren

Kapittel 26- Dere ba om det!

- Hvem er du?! Roper pappa. - En venn av Scarlett. Og jeg gir denne beskjeden, slipp henne nå uten å skade henne, så skal jeg la dere slippe unna. - Ikke tal om! Kjære, ta ham! Roper mamma strengt. Hun forsetter med det hun skal, men akkurat i det vannet nesten er ute av gryta, fyker den ut av hendene hennes og lander på gulvet.

- Hva i alle dager?! Roper mamma overrasket, og ser bort på Michael. Michael har fått et lite ondt gliss, nå smeller det.

- Dere ba om det! Vel, jeg får vel sette i gangen, sier Michael og vender håndflaten mot foreldrene mine. De blir løftet opp fra gulvet, før de så blir slengt inntil hver sin vegg i rommet. Slik gjentar han det to ganger til, og hver gang de treffer veggen klynker de av smerte.

Michael knipser mot gryta, før han knipser den mot mamma. Den fyker bort til henne, og begyner å slå på henne. Hun skriker av smerte.

Michael knisper så mot balltreet, før han knipser mot pappa. Og akkurat som gryta, fyker balltreet mot pappa og begyner å slå på han. Han skriker også av smerte.

Michael går så mot meg, før han setter på huk foran meg. - Hva skal jeg gjøre med deg mon tro? - Få ut av disse lenkene og hjem, sier jeg. - Den er grei, sier han og knisper mot lenkene som jeg har vært lenket til i helt siden foreldrene mine tok meg hit.

Michael løfter meg forsktig opp, og ser omsorgsfult på meg. - Du er trygg nå, lover, sier han. Jeg puster lettet ut.

Michael nikker, og neste øyeblikk er vi i stua hans. Han legger meg forsktig på sofaen, før så trekker seg unna meg igjen.

- Jeg må dra og slette hukommelsen deres, de vil da ikke huske at de fant deg, eller av at jeg kom reddet deg. De vil forsatt tro at du er borte. - Hvorfor dreper du dem ikke. - Fordi noen vil finne likene eller skjønne at de er borte, og da har jeg nytt promblem. - Så hva vil tro når de våkner opp når de ser skadene fra gryta og balltreet. - At frekk tyv slo dem ned, sier han før han forsvinner for øyene mine.