Magikeren

Kapittel 11- Hva er det som skjer?

Michaels synsvinkel

I det vekkeklokka mi ringer klokka ni om morgen, er den første tanken som slår meg Scarlett. Hva var som skjedde i går? Hun klemte meg. Jeg er helt skjokka over at hun gjorde det. Og det som begymrer meg mest var at jeg likte det, som om jeg håpet på at hun skulle gjøre det.

Hva er det som skjer? Hvorfor ville jeg i det heletatt at hun skulle klemme meg? Er jeg gal eller no? Nei, jeg er ikke gal, men jeg er tydeligvis ikke så følelsløs som jeg først trodde. Det er noen følelser som jeg tydeligvis ikke har blitt kvitt, selvom jeg trodde det.

Så hva skal jeg gjøre? Hvordan kan jeg bli kvitt følelsene mine? Men er det virkelig så lurt at jeg kvitter meg med dem? Det er jo det jeg har villet de siste to årene, på grunn av at noen såret meg. Og for å slippe og bli såret igjen, ville jeg bli kvitt dem, men er det virkelig så gøy å leve et liv helt likegyldig? Nå begynner jeg faktisk å bli litt usikker.

"Nei, nå må du slutte med usikkerheten, Michael. Gå og straff Scarlett for at hun prøvde å stikke av. Vis henne at du bestemmer her, bare gjør det du skal. Hun fortjener det", sier tankene mine, men både hjerte og magefølsen min sier at jeg ikke skal gjøre det. Men hjerte følger jo alltid følelser og magefølelsen er en følelse. Så hvorfor skal jeg gide å følge dem?

Jeg reiser meg opp, og går mot døra mi. I det jeg går ut døra mi og havner ute i gangen, går døra til rommet til Scarlett opp. Og den lille fangen mi kommer til syne. I det hun ser meg blekner hun litt og ser litt redd ut.

Jeg går med bestemte skritt mot henne. Jeg lukker døren hennes og presser henne hardt inntil den. Hun blekner enda mer.

- Ikke la det gjenta seg med det som skjedde i går. Ikke stikk av og ikke klem meg, ikke tenk tanken en gang. Men jeg skal la deg slippe unna, ustraffet, at jeg skremte vett av deg i går får være straff nok. Skjønner du det? Spør jeg strengt. - J...a, sier hun og nikker vilt med hode. - Fint, sier jeg litt mildere, men forsatt sint. Jeg slipper henne. Og hun fyker inn på badet.

I det døra låses blir jeg helt skjokka, igjen. Hvorfor lot jeg henne slippe unna? Hvorfor straffet jeg henne ikke? Hva er det som skjer? Hva er galt med meg?