Magikeren

Kapittel 2- Huset

Michael drar meg ut av rommet. Vi kommer ut i en kort gang med to dører. Og rett ovenfor oss er det en bred trappa som går ned. Begge dørene er på samme side.

- Døra som er nærmest trappa er hvor soverommet mitt er. Døra som er nærmest oss er til badet, sier han og dytter meg mot trappa.

Vi går ned ti trappetrinn, før vi kommer ned en åpen stue og kjøkken løsning. Og ved i midten av rommet er det en dør.

- Døra fører til gangen og ytterdøra. Men du skal ikke nærme deg det område, er det forstått? Spør han strengt.

Rett ved siden av oss er det noen hyller med bøker. De minste to hoder over meg. Jeg forresten 1,68. Og Michael må minst være 1, 75. Han når sikkert opp til bøkene.

Ved siden av hyllene er det en svart skinnsofa. Pluss at det er en stol ved siden av sofaen igjen. Det er lite bord foran dem og foran bordet igjen er det flat skjerm som står på en hvit avlang hylle.

Bak tven, fem meter unna er det høyt bord på ca. 1, 50 meter. Det er fem stoler rundt det som man kan ta opp og ned. Bordet er grått og er lagt av metall. Mens stolene er svarte.

Bak bordet igjen er det to vasker med skap under. Og så er det en benk på en meter på begge sider. Begge benkene er svarte. Og under hver benk er det en svarte skuffskesjoner. Det er fem smalle skuffer.

Til høyre for den høyre benken er det et svart kjøleskapet/ fryser. Og ved siden av den igjen er det ovn og komfyr. Og rett ovenfor vaskene og benkene er det et avlangt vindu der man kan se ut til en hage.

- Ja, jeg skal ikke nærme meg den døra. - Fint, du skal også oppholde deg på rommet ditt den meste av tiden. - Tror jeg ikke gider noe annet. - Så fint, da er vi enig om noe.

Jeg flytter blikket mitt til han. De brune øynene hans møter mine.

- Hva vil du meg? Spør jeg litt egenstelig. Jeg er faktisk litt usikker om jeg vil vite det.

Et lite ondt gliss dukker opp rundt munnen hans. Å nei, dette kan umulig være bra.