Magikeren

Kapittel 8- Rasende

- Så det er her du er! Roper Michael rasende. Trynet hans er på vei til å bli rødt, som en rasende okse.

Og før jeg rekker å blunke har han kommet bort til meg. Han tar armene mine og vrir dem hardt bak på ryggen min. Jeg klynker som en liten valp.

Han flytter hode sitt på skuldren min.

- Aner du hvor mye er engeri og tid jeg brukte på lete etter deg der ute, hvisker han inn i øret mitt. - N..ei. - Fem timer. Fem timer, drittunge! Og så har jeg lett på helt feil sted. Og det er din feil! Du skal få betale i morgen, det lover jeg, sier han rasende og strengt inn i øret mitt.

Tårene presser seg på. Nei! Jeg var så nærme. Og så måtte han akkurat komme når jeg nesten var ute av huset.

- Unnskyld, piper jeg mens tårene renner. - Gi deg meg gråtingen. Jeg mykner ikke på grunn av det, hvis det er det du tror, sier han skarpt.

Jeg begynner å skjelve ukontrollert. Og kroppen min gjør alt for å komme seg løs fra grepet hans. Men det hjelper ingenting.

- Hold opp, Scarlett. Jeg ikke humør til tullet ditt, sier han irritert.

Han fjerner den ene armen sin fra hendene mine og tar et godt tak om den høyre overarmen min.

Jeg skal til å ta hendene mine bort fra ryggen, når jeg oppdager at de ikke vil det. Til min store skrekk.

- Hva har du gjort?! - Satt på dem håndjern, sier han.

Vi begynner å gå mot trappen. Jeg prøver alt jeg kan for å komme løs, men akkurat som tidligere hjelper det ingenting.

Tårene presser seg på. Jeg ser overhode ingenting gjennom øynene. Alt jeg ser er tåkete.

Jeg hører at en dør blir lukket opp.

- Du vil bli straffet hardt i morgen, sier han. Han fjerner håndjernene fra den ene hånden min, før ham tvinger armene foran på meg og låser dem sammen igjen. Han dytter meg så hardt i gulvet.

Jeg kjenner så at jeg blir kastet inntil veggen. Den idiotisk magien til Michael.

Noe blir tatt rundt halsen min. Jeg tørker øynene, før jeg kjenner rundt halsen min. Det er en lenke der!

- Du har bare deg selv å takke, sier Michael. - Hvorfor er du så følseløs?! Hva er galt med deg!?! Roper jeg gråtekvalt.

- Om du ikke klapper igjen snart, vil jeg mest sannsynlig drepe deg! Så hvis du vil beholde livet, så vær stille! Roper han rasende, før forsvinner ut av rommet. Han smeller døra igjen etter seg.

I det døra smeller igjen, tar jeg hendene foran øynene og begynner å gråte som aldri før. Michael vil kanskje drepe meg om jeg ikke gjør som han sier! Det er urettferdig! Jeg hater ham! Jeg hater ham!