Magikeren

Kapittel 14- En tur

Michael setter den siste boken inn bokhyllen, sånn da er vi ferdig. Michael fikk raskt fikset hyllen som jeg greide å rive ned i stad. Jeg skjønner ikke at jeg greide å rive ned hyllen, men gjort er gjort. Jeg er bare glad for at Michael ikke ble sint.

Og hvis du lurer på hvordan Michael fikk opp hyllen, så brukte han magi. Han bare knipset den bare på plass igjen, og så sto den på plass som om ingenting hadde skjedd. Jeg imponert over magi hans, det kan jeg si. Og jeg også imponert over at han ikke bruker magien på meg.

- Vel, da var vi ferdige. Blir du med ut en tur? - Høhh? Sa du bli med ut en tur? - Ja, jeg rimelig sikker på at jeg sa det ja. - Hvorfor? Er du ikke redd for at jeg skal stikke av? - Etter at du har hatt sjansen til å stikke av flere ganger de siste tre dagene, uten å gjøre det, tror jeg sjansen er liten for at du vil gjøre det nå som vi er ute. - Men hvis jeg gjør det da? - Vel, da finner jeg deg. Og jeg får vel bare stole på deg. - Er det virkelig så lurt? - Vet ikke, men det finner jeg ut snart. Så hva blir det til, vil bli med ut en tur? - Jeg sier ikke nei til å komme meg ut av huset. - Så bra, skal vi dra? - Ja, sier jeg og begynner å gå mot døra.

Michaels synsvinkel

Jeg ser på henne med et lite smil i det hun går mot døra som fører til gangen. Hadde aldri trodd at den jenta faktisk skulle få meg i godt humør. Det hadde jeg aldri trodd.

I løpet av de tre dagene da vi ikke snakket med hverandre, innså jeg noe. Jeg er faktisk ganske ensom, veldig ensom. Har ikke så mange venner. Og når jeg først så at Scarlett og at hun alltid gikk alene, tenkte jeg at hun vil være et fint agn. En person som ikke ville bli savnet hvis hun forsvant. Og dessuten trengte jeg en person å teste magien min på. Og det er en av de meste dummeste og ondskapsfulle ideene jeg har hatt. Hvorfor ville jeg skade Scarlett? Jeg skjønner heller ikke hvorfor skulle jeg kvitte meg med følsene mine. Det skjønner jeg bare ikke. Det jeg trenger er en venn. Og kanskje Scarlett vil bli vennen min.

- Michael, kommer du?! Roper Scarlett. - Ja, jeg kommer, sier jeg og går ut i gangen.