Magikeren

Kapittel 28- Jeg elsker henne

Michaels synsvinkel

Jeg legger Scarlett forsktig ned i sengen som jeg tryllet inn på rommet hennes. Det er en stor dobbelseng, og er nok stor nok for den lille engelen.

Jeg var nødt til å rense sårene hennes, men hun gjorde det utrolig vanskelig når hun drev å slo og sparka meg. Så jeg ga henne en liten søvn, takket være magien min. Hun kommer til å våkne i morgen tidlig.

Jeg kan ikke tro at jeg en gang ville skade den jenta. Skjønn og uskyldig som hun er, og de folka vil gi henne de skadene kan jeg heller ikke forstå. Jeg og de gjorde en stor tabbe, men motsetning til de andre, angrer jeg, veldig også. Jeg kommer aldri til å tilgi meg selv for det jeg gjorde, selvom Scarlett sier at det går fint. For jeg rimelig sikker på at det er kun er noe hun sier. Det går ikke greit, det er 100 % sikker på, men jeg kommer til å gjøre alt for at hun skal bli lykkelig og glad. Hun skal få alt hun ber, og kanskje en dag så vil hun tilgi meg og mene det.

For helt ærlig, jeg elsker henne. Og jeg gjør alt for at hun skal være lykkelig. Det er det eneste jeg vil, jeg vil ikke noe annet. Men hva gjør ei jente lykkelig? Penger? Klær? Smykker? Muffins? Blomster? Jeg aner overhode ikke. Og nå er alle jenter forskjellige, så det kan jo hende at Scarlett er en av de typene som hater blomster, hvis det i det heletatt finnes en sånn type da. Hva vet vel jeg, jeg er da ikke med jenter 24/7. Okey, hvis man trekker fra Scarlett da. For hun ei jente, og hun bor hos meg. Men se bortført Scarlett så henger jeg ikke med jenter ellers, ikke døm meg. Ikke alle menn og gutter kommer like godt overens med alle jenter.
Og dessuten har ikke jeg snakket med Scarlett om jenteting.

Men jeg skal nok finne det ut, jeg kommer til å gjøre alt for denne jenta. Jeg elsker henne.