Magikeren

Kapittel 13- Bøker og en samtale

Det har gått tre dager nå. Og jeg har helt ærlig ikke snakket med Michael i det heletatt. Jeg har bare gått ned for å hente frokost, ellers så har jeg bare vært oppe på rommet mitt. Han har heller ikke sagt noe til meg. Det eneste vi har gjort er få blikkontakt en gang i blant. Jeg har sendt han noen stive smil, eller så har jeg ikke gjort noe mer.

Akkurat nå er klokka åtte om morgen. Jeg fikk ikke sove, så jeg sto opp og gikk ned. Michael står alltid opp ved ni-tiden. Så jeg er nede i stuen alene. Jeg gider ikke å stikke av, det er ikke noe vits. Og dessuten har jeg sluppet unna sinnet til Michael i tre dager, det er noe postivt i seg selv. Så hvis jeg kan unngå sinne hans ved ikke stikke av, så er jeg fornøyd. Dessuten har jeg det bedre her, nå. Etter min menig.

Med et oppdager jeg noe intressant i bokhyllene. Det står en bok der, den er mørkeblå på toppen, før den etter hvert blir lysere og lysere, til slutt har den gått over til en mint farge. Det står "Da jeg først møtte deg" med hvit,nydelig rulleskrift. Det kan ikke være sant. Det er min favoritt bok. Jeg elsker den boken, det er en romanse. Hvorfor Michael har en romanse i bokhyllen sin er et annet spørsmål, men er ikke så nøye.

Jeg reiser meg fra sofaen og går bort til bokhyllene. Jeg vil lese en bok Og jeg vil lese boken "Da jeg først møtte deg". Og selvom boken står på den andre hyllen av to, så har jeg ikke tenkt til å gi meg. Jeg skal ha den boken, om det så er det siste jeg gjør.

Jeg begynner å hoppe opp og ned for gripe taki boken, men uten særlig hell. Nahhh, det er ikke gøy å være lav. Jeg forsetter å hoppe, til slutt får jeg et tak om den. YEAH! Kunne ikke vært gladere.

Med et mister jeg taket og jeg faller. Og som om det ikke skal være nok. Jeg river med meg alle bøkene i hyllene. To av dem treffer meg i hode.

- AUU! Roper jeg litt irritert. Det kunne ikke ha gått verre. Jeg har rivd ut bøkene av bokhyllene, og da tillegg rotet i stua. Det kunne ikke ha gått verre, overhode ikke. Michael kommer til å klikke når han ser dette.

- Æhh, Scarlett, hva er som skjer? Spør med et en stemme. Jeg snur på hode og møter et par med brune øyne, som ser overrasket og nysgjerrig på meg.

- Vel, jeg skulle bare... Jeg blir avbrutt av at den ene hyllen faller ned. Den treffer gulvet med et smell. Jeg biter meg i leppa, før jeg ser engstelig på Michael. Han kommer defintivt til å kverke meg nå.

Michael ser fra meg til hyllen og tilbake til meg igjen. Han tar så noen steg nærmere meg, før han setter seg på huk foran meg. Han kommer til slå meg nå. Det veder jeg på.

- Ser ut at du har noe å rydde. Skal du ha hjelp? Spør han rolig. - Nei, ikke... Vent, hva? Skal du ikke straffe meg? - Nei, hvorfor skal jeg det? - Jeg vet ikke, kanskje fordi at det er det du pleier å gjøre. - Lille venn, jeg har ikke tenkt til å straffe deg. Det var et uhell sant? - Ehh, ja. Så klart! - Så hvorfor straffe deg for noe som var et uhell? - Okey, vel takk da, sier jeg og puster lettet ut. Micahel reiser seg og hjelper meg opp.

- La oss få bort disse bøkene, sier han og begynner å plukke opp bøkene. - Ja, men et kjapt spørsmål. Var du våken? - Nei, våknet av bråket, men det går fint. Lover, sier han rolig og nikker litt på hode. - Okey, skjønner, sier jeg og begynner å plukke opp bøkene.