Magikeren

Kapittel 22- Tilbakeblikk

Tre minutter før Michael var tilbake....

Scarletts synsvinkel

Jeg ser bort på Michael i det han forsvinner bort kassa. Jeg kan forsatt ikke tro at Michael har gjort alt dette for meg. Han er bare så utrolig grei, noe som jeg heller aldri hadde trodd, men nå etter så lang tid har jeg kanskje fått meg en venn. Og venner forteller hverandre alt, så da vil jeg nok mest sannsynlig fortelle han hva som skjedde tilbake i fortiden min. Og tro meg, den er stygg. Veldig stygg.

Jeg legger mobilen min lomma. Og ser meg rundt. Det er mange folk her i dag, men nå er den tiden der folk kommer hjem fra jobben og sånn. Alle må orde små ting til senere.

Med et kjenner jeg en hånd på skuldren , jeg ser opp og møtter to blå øyne som lyner mot meg. Jeg gisper når jeg ser hvem de tilhører. Og så dukker det opp enda noen blå øyne bak han som har de. De tilhører en kvinne, og likhet med mannens øyne, lyner de mot meg. Øyene deres er enda ondere enn Michaels sine øyne. De veksler et blikk, før mannen gir et tegn til meg om at jeg skal reise meg.

- Endelig fant vi deg. Vi har lett lenge etter deg, sier mannen i det vi forlatter caféen. - Du er ferdig nå. Du må ikke tro at du slipper ustraffet unna. Du skal straffes for at du dro fra oss, glefser kvinnen. Og jeg vet godt at hun ikke lyver, for jeg kjenner henne og mannen så altfor, altfor godt. De er foreldrene mine!