Magikeren

Kapittel 19- Shopping

Scarlett drar meg inn en eller annen klessbutikk, og før jeg vet ord av det har Scarlett slengt tre plagg oppi armene på meg.

- Er du sikker på at du skal ha alt dette? Spør jeg rolig. - Ja, jeg sikker. Alle sammen er i riktig størrelse. - Okey, bare finn det du skal du. Jeg betaler. - Men har rå ti.. - Penger er ikke et problem, Scarlett. Bare ta det skal ha. Men ikke kjøp noe som du vet at du ikke kommer til å bruke. - Nei vel. - Og du trenger en mobil. Vi finner det til deg etter på, sier jeg, før jeg finner en kurv å legge tøyet i. Imens ser jeg Scarlett forsvinne lengre inn i butikken, jeg trekker litt på smilebåndet.

Det har gått en uke nå, og jeg har funnet hva som grunn til at jeg oppførte meg merkelig. Jeg er forelsket i Scarlett, av alle ting. Jenta som jeg en gang hatet og torturet, har nå blitt en glassengel som jeg gjør hva som helst for ikke knuse. Jeg er forelsket i Scarlett, og jeg gjør hva som helst for at hun skal være glad. Og alle jenter liker vel shopping? Scarlett ser ut til å like det alle fall, særlig når hun vet at hun kan få alt vil. Penger er ikke et problem for meg.

Scarletts synsvinkel

- Finner du noe? Spør noen bak meg, jeg snur meg rundt, og møter de brune øyene til Michael. De smiler mot meg, noe som nesten skremmer meg. Har vært vant til for lenge at de ser drepende mot meg.

- Ehh, ja. Hva synes du om denne? Spør jeg og holder fram en hvit, søt kjole, med et svart tynt belte rundt midjen. - Ta den på, så finner du det ut, sier han og peker mot prøverommene. Jeg nikker og går rolig bort dit.

Etter to min er jeg ferdig. Jeg snur meg litt fram og tilbake. Jeg liker den, men jeg liker å høres andres meninger. For selvom jeg synes den passer meg, så kan jeg ta helt feil.

Jeg stikker ut hode og vinker til at Michael skal komme til meg. Han nikker og begynner å gå mot meg. Jeg trekker bort gardinen når jeg har kommet bort til meg.

- Hva mener du? Burde jeg ha den eller ikke? Spør jeg. Han måler meg raskt med øyene før ham trekker litt på smilebåndet.

- Det burde ikke være et spørsmål. Du kler den kjempe godt. Så ja, du burde ha den. - Snakker du sant nå? - Ja, jeg gjør det. Du burde ha den. - Okey, sier jeg og trekker på smilebåndet.

Jeg trekker for gardinen igjen og skifter tilbake til de opprinnelig klærne mine, før jeg går ut. Jeg legger kjolen sammen de andre klærne, før jeg går videre mot kassen, med Michael. Som er strålende humør for tiden, liker han shopping mon tro?