Need control (bok nr. 2)//Isac Elliot

Kapittel 1

Isac Elliot - LA,USA

"Isac, hva er dette for noe?!" roper Frode sint med et blad i hånden mens han går til stua hvor jeg sitter.

Han slenger den på stuebordet forran meg,"du må slutte med alle disse pøbelstrekene! Det gir deg et dårlig rykte!" roper han sint mens jeg bare ruller med øynene.

Jeg ser på forsiden av sladder-bladet; Isac Elliot - angrep en paparazzi, nok en gang.

"Jeg kan ikke noe for at paparazziene er like ille som en klegg! De følgte etter meg overalt!" sier jeg og ler, fordi dette er bare latterlig.

Vi har gjennomgått dette før, og jeg blir lei av at folk må peke på alle feilene jeg gjør.

"Det betyr ikke at du skal bruke vold bare fordi du blir irritert!" roper han frustrert.

"På min måte, så," sier jeg og ruller med øynene, som jeg gjør ganske ofte for tiden.

Han setter seg ned på sofaen forran meg og puster ut frustrert,"du ødelegger din egen karriere, Isac. Du har forrandret deg helt de siste månedene," sier han og ser på meg oppgitt,"hva har skjedd med deg? I det siste har du bare oppført deg.."

"Annerledes?" avslutter jeg for han.

Han nikker,"ja, annerledes. Hvorfor gjør du dette mot deg selv? Hvorfor ødelegger du karrieren din?"

"Fordi jeg bryr meg ikke!" roper jeg sint.

"Jo det gjør du!" roper han tilbake.

Jeg krysser hendene over brystet og huffer.
"Jeg må gjøre noe med deg, Isac," sier han alvorlig,"dette kan du ikke fortsette med. Du har kommet så langt i karrieren din, ikke ødelegg for deg selv nå som du har nådd målet ditt."

Jeg ser opp på han uten å si noe, og Frode sier,"du er bare 18 år, Isac. Jeg vil ikke du skal havne i fengsel bare fordi du ikke bryr deg."

"Men det er det som er problemet, jeg bryr meg ikke lengre. Så musikk karrieren min kan bare drite og dra," sier jeg uten noen følelser i stemmen.

Han rister på hodet og ler,"jeg vet du ikke mener det der, Isac."

Det er stille mellom oss før Frode puster nok en gang ut frustrert og sier,"ok. Jeg har en plan."

Jeg på han forventningsfull, og han fortsetter og snakker,"du skal ta deg en pause fra karrieren din en stund."

Jeg smiler,"nice! Så jeg får ta meg en ferie? Er det det du mener?"

Han nikker uten å smile, noe som gir meg en dårlig magefølelse,"ja, du får ta deg en ferie. Hjemme hos familien dine."

"Hva?!" roper jeg sint,"nei! Jeg nekter!"

"Jeg bryr meg ikke. Om to dager, skal du ta et fly hjem tilbake til Norge, og være der til du roer deg ned."

"Men mamma hater meg fra alt det jeg har gjort de siste månedene!"

"Derfor skal du fikse det forholdet mellom dere to, så det er bare sunt for deg å dra en stund til Norge for å roe deg ned."

Han ser på meg med et lite smil,"du trenger å ha kontrollen tilbake i livet ditt. Og om du ikke liker dette, greit, men dette er best for deg."

Jeg slår hånda hardt på bordet,"nei! Jeg drar ikke tilbake til Norge! Og jeg kommer aldri til å gjøre det!" roper jeg før jeg reiser meg opp fra sofaen og springer opp til rommet mitt før jeg slenger døra etter meg.

Dette skjer ikke.
--------------
1. Kap! :D kommenter om hva du synes, og sorry for at denne delen var kort,
Men det var på en måte meningen hehe

Om du lurer på noe så er det bare å kommentere ;)

Ok hade