Kapittel 14

480 18 4
                                    

Jeg kommer gjennom døra til leiligheten min for første gang siden Lise døde. Alt står slik som det stod for akkurat en uke og tre dager siden.

Jeg går til kjøkkenet og slenger fra meg nøklene før jeg går til kjøleskapet og tar meg en flaske med vann. Jeg lukker kjøleskapsdøra og setter meg ved kjøkkenøya og drikker fra vannflaska.
Alt er så stille. Og det tar livet av meg, jeg savner bablingen til Lise.

Etter å ha drukket ferdig, går jeg tilbake til kjøleskapet og legger fra meg flaska.

Før jeg rekker å gjøre noe annet, hører jeg noen banker på døra.
Jeg går til døra og åpner den.
Isac står der og smiler til meg, men det er noe annerledes med han. Han virker..

"Skjer schnuppa mi?" spør han og ler litt før han raper.

Jeg ser på han skeptisk,"er du full?" spør jeg og han tar opp fingrene for å vise at han er 'litt' full, kan ikke si meg enig der.

Han lener seg til dørkarmen og ser på meg med to trøtte øyne,"jeg har et spørsmål til deg," sier han og peker på meg, men bommer litt på hvor jeg står.

"Hva er det, Isac?"

Han ser seg rundt før han ser på meg,"kan jeg sove her? Mamma liker- jeg mener liker ikke at jeg er.."

"Ja, jeg skjønner," sier jeg og drar han inn til leiligheten før jeg lukker døra.

"Er du synsk eller noe?" spør Isac og ler,"du leste tankene mine!" sier han og ser på meg med store øyne.

Jeg ler kort,"om man leser tanker kalles det å være en tankeleser, ikke synsk.. Hva gjør du her uansett, Isac?" spør jeg og drar han med meg til sofaen for å sette oss.

Han ser seg rundt rommet før han ser på meg,"jeg visste du var her," sier han og ser meg i øynene,"jeg ville ikke være alene."

Jeg ser ned på hendene mine og smiler uten å si noe. Alt ble plutselig så kleint.
Det er stille i rommet og jeg kjenner øynene til Isac er på meg.

Jeg ser opp på han og ser at han ser på meg med et skjevt smil.
"Hva?" ler jeg.

"Kom til sengs med meg," sier han og reiser seg opp fra sofaen mens han holder på å snuble, men klarer å få tilbake balansen.

Jeg sitter og ser opp til han før jeg gir etter og reiser meg opp fra sofaen og fører Isac til soverommet mitt.

"Det hadde vært fint om du hadde tatt av deg klærne og blitt naken-"

"Glem det, Lunden."
---------
Jeg våkner opp neste morgen med Isac ved siden av meg som sover.
Smilet mitt kommer fram automatisk av å se Isac som sover og ser så fredelig ut.

"Du stirrer på meg," mumler Isac med øynene lukket.

Jeg ler og kysser han på nesen,"det er bare vanskelig å la være," sier jeg og smiler.

Isac smiler selv og åpner øynene som møter mine,"hva skjedde igår kveld?" spør han og gnir seg i øynene.

"Du trengte noen å snakke med, så du kom hit igår kveld," svarer jeg.

"Men vi hadde ikke.."

"Nei, vi hadde ikke sex," sier jeg og rødmer,"selv om du ville at jeg helst skulle være naken," ler jeg, og denne gangen er det Isac som rødmer.

Han ler kort,"full eller ikke full, så foretrekker jeg deg naken," sier han og smiler til meg uskyldig.

Jeg ruller med øynene og ler,"jeg later som jeg ikke hørte det du sa akkurat nå."

Han smiler til meg før han kysser meg på leppene og vi begge smiler i kysset som får meg til å le høyt.

Isac ler med meg og ser på meg som ler med et stort smil uten å si noe.
Jeg stopper opp å le og ser på han med et smil,"hva er det?"

"Det er bare fint å se deg le igjen," smiler han og smiler mitt vokser.
Det er stille i rommet en liten stund før Isac bryter den.
"Og Nina?" sier Isac og virker nervøs.

"Ja?" spør jeg.

"Unnskyld for at jeg var en drittsekk mot deg når jeg kom tilbake hit fra LA," sier han med dårlig sannvittighet i stemmen.

"Det går bra-"

"Nei det gjør ikke det, Nina. Jeg hater meg selv for alt det jeg har sagt mot deg og alle de andre rundt meg, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at det skal bli bedre-"
Han rekker ikke å si noe mer når jeg kysser han på leppene for å få han til å holde kjeft.

Jeg trekker meg fra kysset noen sekunder etter og smiler til han,"du trenger ikke å gjøre noe for at det skal bli bedre. Du har allerede gjort det, du viser at du bryr deg."

Han smiler tilbake og jeg kan se øynene hans lyser opp, noe jeg håpet på å se.
"Jeg elsker deg."

"Jeg elsker deg også," smiler jeg.
---------
Sorry for kjedelig kapittel, men har ikke så mange ideer :/
Bare kommenter om det begynner å bli kjedelig å lese, jeg kan begynne å skrive masse drama om dere vil haha
Ingen trenger å dø folkens!

Ok hade

Need control (bok nr. 2)//Isac ElliotWhere stories live. Discover now