Kapittel 17

462 17 0
                                    

"Det kan jo hende han ombestemmer seg, da," sier Henrik og prøver å være oppmuntrende, selv om det ikke gjør noe forskjell på hvordan jeg har det akkurat nå.

Jeg roter med maten på fatet mitt forran meg,"så klart kommer han ikke tilbake, han er Isac Elliot," mumler jeg og ser opp til Henrik som virker bekymret,"han er en kjendis, og jeg er bare et helt vanlig person," sier jeg irritert og slipper gaffelen før jeg legger hodet mitt i hendene mine.

"Men det bare virker ikke rett.." sier Henrik før han er stille en liten stund.

Plutselig utbryter Henrik,"vil du at jeg skal gi han juling?" spør han og jeg løfter hodet mitt opp fra hendene mine og ser på han.

"Ja. Gjør det," sier jeg og Henrik virker overrasket av svaret mitt.
"Eller, nei, han er en kjendis, du kan ikke ødelegge det lille fine ansiktet hans," sier jeg skuffet.

Henrik ler,"ja, det var synd."

"Men hva skal jeg gjøre da? Skal jeg bare la han dra?" spør jeg bekymret,"han drar imorgen, og om jeg ikke stopper han kommer jeg aldri til å se han igjen."

Henrik ser på meg med et støttende smil,"for å være ærlig, Nina, så bør du bare la han gjøre hva han vil. Om du virkelig elsker han bør du la han reise," sier han og virker redd for hvordan jeg skal reagere.

Jeg gnir meg i øynene før jeg nikker,"du har sikkert rett," sier jeg mens jeg føler en ekkel klump i magen,"vi var kanskje ikke skapt for hverandre likevel," mumler jeg og ser ned på hendene mine,"Lise tok feil," mumler jeg.
------------
Isacs pov
"Må du dra?" spør mamma bak meg og høres trist ut.

"Ja," svarer jeg mens jeg legger t-skjorta mi i baggen som ligger på senga forran meg.
"Jeg klarer ikke å være her lengre."

"Hva med Nina og alle oss andre rundt deg? Skal du bare dra fra oss?"

Jeg blir helt stille og ser på bagasjen min uten å røre meg.
"Isac," sier mamma forsiktig,"er det virkelig dette du vil?"

Nei.
"Ja," svarer jeg og legger en genser i bagasjen før jeg lukker den og tar igjen glidlåsen.

"Men hva med-"

"Mamma," avbryter jeg og snur meg mot henne,"jeg har bestemt meg."

Hun ser på meg med triste øyne,"javel," sier hun svakt før hun går ut av rommet og lukker døra etter seg.

Jeg kjenner en tåre renne ned kinnet mitt, men jeg tørker den fort bort.

Jeg er så lei av å gråte.

Såklart vil jeg ikke dra tilbake, men hva annet skal jeg gjøre? Jeg kom tilbake for å få det bedre, men det viste seg at det ikke var så god idé likevel.

Alt jeg vil akkurat nå er å dra vekk her ifra. Bort fra alt som minner meg om min døde tvillingsøster, fordi det gjør for vondt.

Men så er det Nina..

Jeg gnir meg i øynene for å komme meg ut fra tankene jeg har og setter meg ned på senga.

"Du er et vrak," sier jeg til meg selv og ler kort.

Mobilen min som ligger på senga plinger av at en melding har kommet og jeg tar den for å se på meldingen.

Henrik: så du skal dra imorgen? Har du tenkt å si hade til oss før du skal dra?

Jeg ser på melding uten å gjøre noe som helst mens jeg føler hjertet begynner å dunke hardere.

Jeg begynner å taste,
Meg: det spørs.. Hater dere meg for at jeg stikker av?

Henrik: njaa, vanskelig å svare på.

Jeg ser rart på meldingen, men neste meldingen til Henrik får meg bare til å smile.

Henrik: slapp av, jeg hater deg ikke Isac, det er ditt valg til å dra. Gjør det du føler for.

Meg: men hva med Nina? Tror du hun hater meg?

Henrik: nei, hun gjør ikke det. Hun elsker deg, og det vet jeg.

Meg: hvordan vet du det?

Henrik: hun setter deg fri, kompis.
------------
Sorry for kort del :(((((((( jeez hva skjer med meg lizzm

Takk for at jeg fikk lese noen av historiene deres :) dere er jo kjempe flinke! Fortsett med det dere gjør, dere har skills 👏

Uansett jeg ser på bok nr 1 at den har 9k views! Det hadde vært så kult å ha fått 10k views da folkens!
Da hadde jeg blitt mer enn glad :))

Menmen
Ok hade

Need control (bok nr. 2)//Isac ElliotTempat cerita menjadi hidup. Temukan sekarang