Need control (bok nr. 2)//Isac Elliot

Kapittel 3

"Hei Nina," smiler Linda når hun åpner døra,"kom inn," sier hun og åpner døra mer for at jeg skal komme inn.

Jeg smiler tilbake,"takk," og går inn døra.
"Hvor er Lise?"

"Hun er i stua," smiler hun.

"Og hvor er Isac?" hvisker jeg slik at han ikke hører det.

"Han er oppe på rommet sitt, han har vært der i hele dag," sier hun og virker bekymret.

Jeg legger hånden min skulderen hennes og smiler til henne,"det kommer til å ordne seg."

Hun smiler tilbake,"det håper jeg. Når han kom hjem igår kjeftet han bare på alle som prøvde å snakke med han, det er helt umulig å ha en vanlig samtale med han uten at han blir sint," sier hun, og smilet hennes mister gløden.

Jeg ser på henne med et trist smil,"jeg kan ta meg en prat med han om du vil?" spør jeg, og Linda nikker med et lite smil.

"Vet fansen hans at han har kommet tilbake til Norge?" spør jeg.

Hun rister på hodet,"nei, alle tror han er i LA. Så derfor må vi holde det hemmelig at han er her i Norge. Om folk får vite om det får han aldri fred, og det var meningen at han skulle komme tilbake til Norge for å ta seg en ferie fra kjendislivet."

Jeg nikker forståelig,"ja, skjønner," sier jeg før jeg fortsetter,"jeg går opp til han for å ta meg en prat med han, ok?" spør jeg med et svakt smil.

Hun nikker og smiler tilbake,"ok. Takk for hjelpen, Nina. Vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten deg."

"Bare hyggelig," ler jeg svakt før jeg går opp trappa og til døra til rommet hos Isac.
Jeg banker forsiktig på døra.

Ingen svar.

Jeg banker på igjen.

"Hva?" hører jeg Isac si irritert på den andre siden av døra.

Jeg åpner døra og ser Isac ligge på senga med ryggen mot.
"Jeg sa ikke at du kunne komme inn," sier han enda mer irritert før han snur seg mot meg.

Han er stille og bare ser på meg mens jeg gir han et lite smil og lukker døra etter meg.

Jeg går til stolen ved pulten hans og setter meg stille ned mens øynene hans fortsatt er på meg.

"Hei," sier jeg stille og smiler svakt. Alt jeg klarer å tenke på er å ikke begynne å gråte, selv om det har gått tre hele år uten å ha sett hverandre.

Han setter seg mer komfortabel på senga før han spør med flat stemme,"hva gjør du her?"

Jeg ser på han rart,"er det det du har å si? Etter tre år uten å ha sett hverandre?" spør jeg forvirret.

Han ser på meg, uten et eneste tegn av følelse på ansiktet hans,"ja? Hva gjør du her?"

"Jeg ville snakke med deg?" svarer jeg, men det kommer mer ut som et spørsmål,"jeg har savnet deg, Isac."

Han ruller med øynene,"slutt å være så dramaqueen, det var for tre år siden, har du ikke klart å komme videre enda?" ler han slemt.

Jeg ser på han og blir bare enda mer forvirret. Dette er ikke den Isac jeg kjenner.
"Vi slo opp når vi enda hadde følelser for hverandre, hvorfor synes du det er så rart?"

Han puster ut frustrert,"bare gå ut av rommet mitt. Nå," sier han bestemt.

Jeg ruller med øynene,"bare fordi du er kjendis, betyr ikke at du kan bestemme over meg. Eller være frekk."

"Jo det kan jeg!" roper han,"og jeg bestemmer at du skal gå ut av rommet mitt!"

Jeg reiser meg opp fra stolen,"nei! Jeg blir her så lenge jeg vil!"

Han går av senga og står og ser på meg med et stygt blikk,"jeg er Isac Elliot, du får ikke si imot meg."

Jeg ler sarkastisk,"du er ganske barnslig til å være 18 år. Du kan ikke bare kontrollere alle rundt deg, det er ikke slik verden fungerer, lille venn," sier jeg og krysser armene over brystet.

Jeg gir meg ikke uten en kamp.

"Ikke kall meg det!" roper han sint,"tror du jeg vil være her?! Nei! Det vil jeg ikke. Hvorfor tror alle jeg trenger hjelp heletiden? Jeg har jo ikke gjort noe galt for faen!"

"Hør på deg selv!" roper jeg tilbake,"du er frekk, respektløs, og ikke minst voldelig! Jeg leste på nettet at du angrep en paparazzi, Isac. En person, som har følelser, akkurat som deg," sier jeg og begynner å få tårer i øynene.

"Hva skjedde med den Isac jeg elsket?" hvisker jeg.

Han ser på meg og er stille noen sekunder før han sier,"han er borte. Ok? Så bare gi meg opp, jeg vil ikke ha deg i livet mitt."

Jeg kjenner en tåre trille ned kinnet mitt før jeg nikker,"ok. Jeg har Mats, så jeg trenger ikke deg."

"Så bra," sier han med flat stemme.

"Men det betyr ikke at jeg ikke skal få deg tilbake på rett spor igjen. Så du er ikke blitt kvitt meg helt enda."

Han ruller med øynene og ler,"du våger ikke å prøve deg. Jeg trenger ikke hjelp."

Jeg smiler lurt,"sa du noe? Jeg hørte deg ikke," sier jeg før jeg går ut av rommet hans og lukker døra etter meg.
Selvsikker.
----------
Sikkert noen skrivefeil :/ særry
Ordnet nytt cover btw, håper du liker den ;))

Ok hade