Idag har jeg bare vært i senga og tenkt på alt som skjedde igår. Fra hvor perfekt daten min var, til hvor forvirrende Isac gjorde meg.
Jeg vet ikke hva han vil, fordi han vil ikke vise hva han virkelig føler.
"Nina," hører jeg Lise si på den andre siden av døra og banker på,"Mats er her."
Jeg kjenner et smil komme frem og jeg setter meg ordentlig opp på senga,"kom inn," sier jeg og døra åpnes.
"Hei," sier han med et smil når han kommer til syne.
Han setter seg ned ved siden av meg på senga og ser på meg uten å si noe.
"Hva?" spør jeg og ler kort.
"Går det bra?" spør han med et lite smil, og jeg løfter på skuldrene.
"Vet ikke helt.. Har hatt det bedre," sier jeg og tenker på Isac.
Han nikker,"fikk ikke helt til å sove etter det som skjedde med deg igår," sier han og ser på meg trist,"det så ganske ille ut."
Jeg ler,"det er ikke akkurat så morsomt å krangle med eks-kjæresten min. Så ja, det er ganske ille."
Det er stille mellom oss før jeg kommer på noe,"hva var det du skulle si igår før Isac kom og ødela alt?" spør jeg og han ser på meg.
"Jeg ville bare spørre om du ville gi forholdet vårt en siste sjanse," sier han og ser ned på hendene sine,"men jeg tror ikke det er så lurt nå som Isac er her."
"Hva om jeg vil bli sammen med deg?" spør jeg med et smil, og Mats ser opp på meg med et overrasket blikk.
"Vil du det?" spør han og smilet vokser for hvert sekund som går på ansiktet hans.
Jeg ler og kysser han mykt på leppene før jeg trekker meg unna og ser han i øynene,"var det et bra nok svar til deg?" spør jeg med et stort smil.
Han nikker og smiler like stort som meg,"kunne ikke ha fått et bedre svar."
--------
Isacs pov
Kanskje jeg skal snakke med Nina. Hun har fått meg til å tenke, og hun har rett.
Jeg kan ikke fortsette med å skyve folk unna, ikke bare fordi jeg vil ende opp alene, meg jeg vil også ende opp med å miste Nina for godt.
Og da vil jeg bare bli verre enn det jeg allerede er.
"Hvor skal du henn?" spør mamma når hun ser jeg er i gangen og har tar på meg skoene.
"Jeg må gjøre noe veldig viktig," sier jeg uten å se på henne og går ut av døra.
Jeg kjører til hvor Lise sa jeg skulle dra om jeg trengte henne, og det ser ut til at jeg endte på riktig plass.
Det tar en stund å finne det rette rommet, men når jeg finner det, banker jeg på døra og venter forventnigsfull.
Døra åpner seg, og det lille smilet jeg hadde forsvinner raskt.
"Mats?"
"Isac?" spør han og ser på meg med et overrasket ansikt.
"Hva gjør du her?" spør vi hverandre samtidig og ser rart på hverandre.
"Jeg skal snakke med Nina," sier jeg og knytter øyenbrynene sammen.
"Isac?" spør Nina bak Mats og ser på meg forvirret,"hva gjør du her?"
"Jeg tenkte å snakke med deg, men det virker som om du er litt opptatt akkurat nå," sier jeg og ser på Mats før jeg ser tilbake på Nina.
"Neida det går bra," smiler hun og ser opp til Mats,"jeg skal bare snakke litt med Isac," sier hun og han nikker før han gir henne et lite kyss på kinnet, som får meg til å se bort automatisk.
Etter hun har gått ut døra og lukket den etter seg, ser hun på meg og venter til jeg skal snakke.
"Er dere sammen?" spør jeg og prøver å ikke høres så skuffet ut, men det er ikke akkurat så enkelt.
"Ja," smiler hun glad,"endelig," ler hun og jeg mentalt ruller med øynene mine.
Hvorfor er jeg her nå og snakker med henne når det ikke har noe mål og mening lenger?
"Hva du ville snakke om?" spør hun.
"Jeg tenkte på det du sa igår," begynner jeg, men merker fort at dette er bare bortkastet tid.
"Eller, bare glem det," sier jeg og smiler svakt til henne,"det var ikke noe spesielt," sier jeg og begynner å gå.
"Isac," sier hun etter meg og jeg snur meg mot henne for å se hva hun har å si.
Hun står og ser på meg med et blikk som forteller meg at hun vil si meg noe, men tørr ikke.
Jeg nikker og smiler kort til henne,"gå tilbake til Mats før du sier noe du vil angre på," sier jeg og går fra henne.
Denne gangen min tur til å forlate henne alene.
---------
Når jeg kommer hjem, går jeg rett til garasjen og peser rundt rommet. Hva skal jeg gjøre nå? Skal jeg kjempe for å få tilbake Nina, eller skal jeg bare gi det opp, bli bedre i oppførsel og dra tilbake til LA for å fortsette med musikken?
Alle tankene går i surr rundt hodet mitt, og før jeg vet ordet av det, river jeg ned en hylle som står ved siden av meg mens jeg banner og roper.
"Faen! Faen! Faen!" roper jeg mens jeg sparker hardt på tre-hylla.
"Isac!" roper mamma når hun kommer inn garasjen og ser hva jeg gjør. Jeg ignorer henne og fortsetter å ødelegge hylla, og før jeg vet ordet av det, kjenner jeg to armer rundt meg.
"Slipp meg!" roper jeg sintere og prøver å vri meg unna, men finner ut at om jeg prøver å komme meg ut av grepet til mamma med enda mer styrke, vil jeg ende opp med å skade mamma.
Så derfor kollapser jeg på gulvet med tårer i øynene.
Mamma klemmer meg,"hva er det som skjer, Isac?"
Og i dette øyeblikket, skjønner jeg hva som skjer. Dette er ikke meg. Jeg er ikke den sinte typen.
"Mamma," sier jeg gjennom tårene,"jeg trenger hjelp."
------------
Kommenter om hva du synes :))
Ok hade
YOU ARE READING
Need control (bok nr. 2)//Isac Elliot
Fanfiction(Du må lese No control før denne) Tre år har gått. Nina har nok en gang funnet kjærligheten, mens Isac er en verdenskjent popstjerne. Hva skjer når disse to møtes igjen etter tre lange år? Vil de gi forholdet deres en siste sjanse, eller velger de å...
