Need control (bok nr. 2)//Isac Elliot

Kapittel 16

"Hvem var det som ringte?" spør Isac når han kommer ut fra badet uten skjorte på mens han tørker seg i håret med et håndkle.

Jeg vifter med telefonen,"det var Frode," sier jeg og legger den på bordet før jeg krysser armene over brystet og ser på Isac,"flybilletten din er klar, så du får dra tilbake til LA om en uke," sier jeg uten å se skuffet ut, men feiler.

Han legger håndklet rundt nakken og tar hånden gjennom det våte håret sitt stresset.
Det bør han være.

"Jeg hadde en avtale med Frode," sier han og jeg ler sarkastisk.

"Hvordan kan jeg stole på deg nå? Alt du gjør er å gå rundt å lyve fordi du er fremdeles den samme som du var da du kom tilbake fra LA. En drittsekk," sier jeg og Isac ser ut til å være uenig.

"Ikke etter Lise døde!" roper han og jeg blir overrasket av hvor direkte Isac ble.

Jeg står og ser på han uten å si noe.
"Nina, du må tro meg. Det var  meningen at jeg skulle være her noen uker før jeg dro tilbake igjen til LA om jeg oppførte meg bra.
Etter Lise døde, snakket jeg med Frode og han sa at det var greit å dra om jeg ville tilbake. Så-"

"Så du takket ja og ville forlate meg alene her," avbryter jeg og begynner å få tårer i øynene,"du er en drittsekk, Isac. Hvordan skal jeg klare meg alene her mens du er i LA?"

"Du har jo familien din!"

"Men du får meg til å le og smile!" roper jeg tilbake,"når jeg er med deg glemmer jeg alt som har skjedd," sier jeg ærlig, selv om jeg er jævlig sur på han akkurat nå.

Isac står og tenker litt før han ser på meg forventnigsfull,"hva om du blir med meg til LA?"

Jeg rister på hodet,"nei. Jeg kan ikke forlate familien min, ikke etter det som har skjedd."

"Hva med meg? Hvorfor vil du ikke være med meg? Jeg trodde du mente at jeg ikke kunne forlate deg," sier han og ser meg i øynene.

"Det er du som valgte å forlate meg, Isac. Det er ikke forsent å avlyse flyreisen," sier jeg og prøver å være overbevisende.

Isac nøler,"men jeg vil ikke være her lengre. Jeg klarer det ikke," sier han,"jeg har også en karriere jeg må ta meg av i LA."

"Så dra," sier jeg uten følelser,"om det er så viktig for deg. Dra."

"Men jeg vil ikke forlate deg- vet du hva? Greit, jeg drar. Jeg trenger deg ikke uansett," sier han, og jeg kjenner det traff meg, men jeg klarer å holde tårene tilbake.

"Så bra," sier jeg og går mot han sakte,"du kan begynne med å gjenta etter meg: jeg skal glemme at jeg noen gang kjente deg. Jeg skal gå tilbake til det fabelaktige kjendislivet og leve av musikk.
Og kjærlighetslivet mitt skal inneholde ei eller annen heldig jente som jeg skal forelske meg i. Hun skal være den rette, og om det går den riktige veien, skal jeg fri til henne på den plassen vi traff hverandre og gifte oss for å bli sammen resten av livet. Fordi jeg elsker henne over alt på jord."

"Jeg skal ikke si det-"

"Jo, si det, om du skal forlate meg må du gjøre det på en ordentlig måte," sier jeg og kjenner øynene begynner å bli tårevåte.

"Nei!"

"Si det!" roper jeg og dytter han hardt på brystet.

"Men jeg vil ikke glemme deg!"

"Det må du, Isac! Om du skal forlate meg må jeg få vite at du kan glemme meg," sier jeg og ser han i øynene som begynner å bli tårevåte selv.

Han er stille noen sekunder før han nikker svakt,"greit. Jeg skal gjenta etter deg, om det er så viktig for deg."

Jeg ser på han uten å si.
Isac ser på meg med våte øyne,"jeg skal glemme at jeg noen gang kjente deg. Jeg skal gå tilbake til det fabelaktige kjendislivet og leve av musikk," sier han med skjelven stemmen mens en tåre renner ned kinnet hans,"og kjærlighetslivet mitt skal inneholde ei eller annen heldig jente som jeg skal forelske meg i. Hun skal være den rette, og om det går den riktige veien, skal jeg fri til henne på den plassen vi traff hverandre og gifte oss for å bli sammen resten av livet. Fordi jeg elsker henne over alt på jord."

Jeg tørker bort en tåre som renner ned kinnet mitt,"bra. Nå skal du ta med tingene dine og gå ut av leiligheten min."

"Men Nina-"

"Gjør det!" roper jeg med gråtkvalt stemme,"om det er så viktig for deg å dra, så dra din idiot!"

Han står og ser på meg en liten stund før han nikker,"ja, ok. Jeg skal dra," sier han med en rusten stemme og går til rommet mitt for å hente tingene sine.

En liten stund etter kommer han ut fra rommet mitt med en t-skjorte på denne gangen og en bag.

Uten å se på meg går han og tar på seg skoene før han åpner døra.
"Isac," sier svakt jeg før han rekker og gå.

Han snur seg mot meg og ser på forventningfull,"ja?"

Jeg går til stuebordet og tar opp mobilen hans,"du kan ikke glemme denne," sier jeg og unngår øyekontakt.

Han går og tar den fra meg før han plukker opp bagasjen og går ut av døra uten å lukke den etter seg.

Med tårer i øynene, går jeg og lukker døra før jeg tar ryggen mot den og sklir ned til gulvet mens jeg gråter.
-----------
Bare kommenter om du har en historie som jeg kan lese :) jeg kommer både til å vote og kommentere ;)

Om dere har spørsmål så bare kommenter!

Ok hade