Need control (bok nr. 2)//Isac Elliot

Kapittel 31

"Isac, ha albuen din på din side," sier jeg irritert, og Isac mumler noe for seg selv som jeg ikke klarer å høre før han flytter armen sin på sin side.

Vi har kommet halveis i flyreisen, og mangler bare noen timer igjen før vi kommer frem. Og de timene kommer til å gå saakte, det vet jeg siden Isac ikke klarer å ha albuen sin på sin side.

"Jeg skjønner ikke hvorfor det er så big deal," sier Isac og legger mobilen sin i setelommen forran seg før han ser på meg.

Jeg ser på han,"fordi albuen din er irriterende, pluss at den er på plassen som er min," sier jeg og Isac ruller med øynene.

"Bare vær glad for at jeg ikke siklet over hele deg når jeg sovna på flyturen."

Nå er det min tur til å rulle med øynene, og uten å si noe ser jeg ut av vinduet. Fikk vindusplass, yay me!

Det er ikke det at jeg ikke liker å være på flytur med Isac, men han kan være litt pratsom noen ganger.
Mens jeg vil sove, vil han snakke, og det hjelper ikke akkurat at det tar et par timer før vi kommer frem til LA.

Men ellers er alt goodgood.

"Savner du kjæresten din da?" spør Isac og jeg snur meg for å se på han.
Han smiler lurt til meg og jeg slår han svakt på armen.

"Tørk av deg det gliset," sier jeg og kjenner kinnene mine blir varme,"kanskje litt. Men jeg og Mats har begge Skype, så det er ikke jordas undergang."

"Husk på tidsforskjellene da, smarta," sier Isac, og er den smartassen han er så flink til å være.

"Jada," mumler jeg og drar hånden gjennom håret.

Det er stille mellom oss en liten stund før Isac bryter den,"jeg har fått hørt at Mats skal bli pappa," sier han og høres mindre selvsikker ut nå enn det han gjorde tidligere.
Han ser meg i øynene,"og siden du ikke har snakket med meg om det, tror jeg-"

"Hva er det du prøver å komme fram til Isac?" spør jeg og prøver å unngå øyekontakt.
Dette er ikke akkurat et tema jeg vil snakke om.

"Jeg lurer på om det går bra med deg," sier han og jeg ser tilbake til han.
Han smiler svakt til meg og ser på meg nøye.

Jeg løfter på skuldrene,"jeg tror det. Jeg skal ikke la det komme mellom meg og Mats," sier jeg og Isac ser på meg med sympati.

Han ser på meg uten å si noe en stund før han bryter den,"Nina, jeg sier dette fordi jeg er din venn, og det er at om du har noe i hjertet du vil snakke om, så kom til meg, ok?"

Jeg føler et smiler vokser automatisk og jeg nikker svakt,"så klart. Ikke glem at du kan gjøre det samme, Isac."
----------
Jeg våkner av at Isac beveger seg, og jeg skjønner at jeg har sovnet på skulderen hans.

"Vi er skal snart lande," hvisker Isac når han ser at jeg gjesper for å ha nettopp våknet.

Jeg løfter hodet mitt sakte opp fra skulderen til Isac og setter meg ordentlig til rette for å se ut av vinduet.

Et smil vokser på munnen min,"Isac, der er LA," sier jeg glad og peker på vinduet før jeg snur meg mot Isac og ser at han ser på meg med et smil.

"Ikke så lenge til vi kommer frem nå," sier han og ler av hvor glad jeg blir av at det ikke er lenge til vi lander.

"Herregud," mumler jeg med et stort smil og tar hånden til Isac,"dette kommer til å bli tidenes høstferie!"
-------
Etter å ha klart og komme oss gjennom pressen og paparazziene som stod klare  og ventet på Isac i flyplassen, har vi endelig kommet frem til Isacs hus.

"Velkommen til mi casa!" sier Isac når han åpner døra til huset sitt og slipper oss inn.

Og huset er stort. Alt er stort. Gangen, kjøkkenet, tvstua, alt.
"Wow," puster jeg ut og ser rundt meg når jeg går lengre inn i huset mens jeg bærer på bagasjen min.
Bilder og priser fra forksjellige nominasjoner er pyntet rundt tvstua, og man kan godt si at dette er et dyrt hus.

"La meg ta den," sier Isac og tar bagasjen min før han går mot trappa,"la meg vise deg hvor du skal sove."

Jeg følger han opp trappen og når vi har kommet oss på toppen av trappen går vi innover gangen og inn til et rom.
Som nok en gang, er stort.

"At du har råd til alt dette," mumler jeg og ser meg rundt.
Øynene mine lander på senga og jeg smiler stort før jeg springer mot den og hopper på senga.
Jeg lander på den mykt og føler at jeg kunne ha ligget her leenge.

Isac tar hendene sine i bukselommene og lener seg mot dørkarmen mens han ser på meg,"det blir ganske ensomt her når man bor her alene siden det er så stort, så huset er ikke så perfekt."

"Hvorfor kjøpte du det da?" spør jeg og setter meg opp for å se på han.

"Fordi jeg var en drittsekk og tenkte bare på å ha de dyreste og største tingene for å vise at jeg var best."

"Hm," får jeg frem og ser ned på hendene mine. Det gir vel mening det.

"Uansett," begynner Isac og smiler til meg,"vi bør legge oss for å sove, det er en ny dag i morgen som venter på oss," sier han og jeg smiler tilbake.

"Gledere meg," sier jeg glad,"god natt, Isac." Han smiler svakt tilbake,"god natt, Pettersen."

Jeg er i LA, folkens!