Lise hadde rett. Sammen med Isac er jeg sterkere.
Vi har hengt sammen hver dag, snakket og mimret om de dagene da jeg og Isac var pinlig forelsket. Vi har også grått mye sammen, så klart.
"Se," sier Isac og viser et bilde av han på en forside på mobilen sin med en overskrift hvor det står; Popstjernen Isac Elliot i sorg.
"Hvilken nettside er det på?" spør jeg og ser på han.
"En slags sladreblad-side, bryr meg ikke egentlig," sier han og skroller på mobilen.
Vi sitter på benken i Drageparken bare for å få litt frisk luft etter alt som har skjedd. Jeg og Isac ser ganske så trøtte ut etter all gråtingen, men det er ikke noe å gjøre med.
"Har du snakket med Mats?" spør Isac og legger bort mobilen sin.
Jeg rister på hodet,"nei. Det har jeg ikke," sier jeg og Isac ser på meg oppgitt.
"Hvorfor ikke?"
Jeg ser rart på han,"fordi det er det siste jeg skal tenke på akkurat nå. Det er andre ting som skjer akkurat nå som jeg må fokusere på," sier jeg og Isac ser ut til å forstå hva jeg mener.
"Gå og snakk med han nå," sier han og dylter borti meg med skulderen sin.
Jeg puster kort ut før jeg nikker og ser på han,"ja, jeg skal gjøre det nå," sier jeg og kysser han fort på leppen som får han til å se overrasket ut før han smiler til meg.
Jeg reiser meg opp fra benken og skal til å gå.
"Og Nina?" sier han kjapt og jeg snur meg for å se på han.
"Ja?"
"Jeg elsker deg," smiler han.
Jeg smiler tilbake,"jeg elsker deg også."
----------
"Nina?" er det første Mats sier når han svarer telefonen.
"Møt meg utenfor leiligheten din," sier jeg rett ut.
"Såklart, kommer nå," sier han og legger på.
En liten kort stund etter kommer Mats ut fra bygget og går til meg med et lite smil.
Han klemmer før han ser på meg,"hva var det du ville snakke om?"
"Vi kan ikke være sammen lenger," sier jeg rett ut og puster kort ut.
Det lille smilet hans forsvinner raskt,"hvorfor ikke? Har jeg gjort noe galt?"
Jeg rister fort på hodet,"neinei, langt ifra," sier jeg og Mats ser på meg forvirret.
"Hva er det da? Jeg vet du har det tøft akkurat nå, men jeg kan hjelpe deg-"
"Jeg har vært utro mot deg," sier jeg rett ut, og ansiktet til Mats skiftes fra forvirret til såret.
"Hva? Når? Hvor lenge? Hvorfor?" spør han med tårer i øyekroken,"hvem?"
Jeg ser ned på hendene mine,"jeg.. Jeg vet ikke hva jeg skal si, alt skjedde så fort og jeg har hatt så mye å tenke på i det siste at jeg.." sier jeg usikker før jeg ser opp på de tårevåte øynene til Mats,"jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, ok? Alt er bare er stort rot akkurat nå og jeg ville bare fortelle deg det slik at-"
"Slik at vi skal gå videre i livene våre," avslutter Mats for meg,"tror du det er så enkelt for meg å bare glemme noe av det beste som har skjedd meg?" spør han og begynner å høres sint ut.
"Bare fordi du har det forferdelig akkurat nå betyr det ikke at du kan bare behandle meg som dritt. Du trenger ikke å bli behandlet noe mer annerledes enn de andre rundt deg," ler Mats sarkastisk, og jeg føler det begynner å koke inni meg av sinne.
"Hvordan kan du si det?! Jeg har nettopp opplevd å miste min bestevenn for bare noen dager siden!" roper jeg sint,"du har ingen anelse om hva jeg går gjennom!" sier jeg sint og dytter han hardt på brystet slik at han er noen skritt ifra meg.
Han står og ser på meg sjokkert før han nikker,"lykke til med livet ditt, Nina," sier han før han går til bygningen sin og inn. Forlater meg alene med tårer i øynene.
----------
Isacs pov
Jeg våkner midt på natta av at jeg hører noen bråker nede. Kanskje det er mamma? Eller Nina?
Jeg går ned trappa og hører at det er fra tvstua nede i kjelleren.
Når jeg kommer fram til tvstua og åpner døra, ser jeg Nina som maler de uferdige veggene.
"Nina," sier jeg og går inn til rommet,"klokken er to om natta, hvorfor står du her og maler? .. I pysjen?" spørr jeg og ser på henne bekymret.
Hun snur seg brått mot meg og jeg ser hun er rød i øynene,"fordi vi må," sier hun bestemt.
"Må? Det vi må nå er å sove, ikke male," sier jeg og begynner å bli skeptisk på hva som skjer med Nina.
"Nei, vi male. Lise sa vi skulle gjøre det ferdig, men neida. Alt vi gjør er å gå rundt og sumler bort tida," sier hun og snur seg for å male igjen.
Jeg går til henne og skal til å ta tak i hånden hennes men hun vrir seg unna,"slipp meg!" roper hun sint og ser på meg med sinne i øynene.
"La meg få male ferdig før vi glemmer det!"
"Du kan male imorgen, eller senere, men akkurat nå så må du sove," sier jeg og går mot henne mens hun går unna meg.
"Kan du ikke bare la meg gjøre ferdig rommet så Lise blir glad?! Om jeg ikke gjør det ferdig vil jeg bare få dårlig den ekle følelsen i magen," sier hun og ser desperat på veggene rundt seg.
"Nina, Lise er- du trenger ikke å bekymre deg, ok? Bare bli med meg tilbake til senga, værsåsnill," sier jeg og ser på henne beende.
"Jeg kan ikke bli med opp tilbake til senga, det er det som er problemet," sier hun og slenger fra seg kosten før hun ser på meg.
"Hva? Hva er det?"
"... Jeg får ikke til å sove," mumler hun.
"Hver gang jeg prøver å sove, begynner jeg å drømme om Lise og .. Når jeg våkner opp fra drømmen innser jeg at hun ikke er her med oss lengre" sier hun og ser ned på hendene sine.
Jeg går sakte mot henne og stryker henne på kinnet hennes med et lite smil. Hun ser opp på meg uten å si noe.
"Hva med dette: jeg hjelper deg å male ferdig rommet så vi gjør Lise glad, og etter vi er ferdig med å male kan vi gå opp igjen og legge oss sammen?" spør jeg og hun smiler til meg.
"Ja, ok," smiler hun og jeg kysser henne på leppene før vi tar hver vår kost og begynner å male tvstua vår sammen.
Fullføre det for Lise.
-----------
Kommenter om hva du syns osv så snakkes vi på neste kap!
Ok hade
YOU ARE READING
Need control (bok nr. 2)//Isac Elliot
Fanfiction(Du må lese No control før denne) Tre år har gått. Nina har nok en gang funnet kjærligheten, mens Isac er en verdenskjent popstjerne. Hva skjer når disse to møtes igjen etter tre lange år? Vil de gi forholdet deres en siste sjanse, eller velger de å...
