Lises pov
Jeg sitter på sofaen og taster på mobilen når Isac kommer ned trappa og inn stua.
"Er Nina ute på date nå med Mats?" spør Isac og ser på meg med et blankt blikk.
Jeg ser på han rart,"ja? Hvorfor lurer du på det?" spør jeg forvirret.
"Hvor er de?" spør han uten å svare på spørsmålet mitt.
"På en resturant for å spise.. Isac hvorfor lurer du på det?" spør jeg og begynner å lure på om han faktisk bryr seg om at Nina møter andre.
Han er stille og ser på meg noen sekunder før han sier,"jeg er sulten."
"Ok? Så ta deg mat på kjøkkenet," sier jeg og han rister på hodet.
"Nei, jeg vil ha ordentlig mat. Hva om vi går ut og spiser?" spør han og jeg ler.
"Og hvor skal det være?" spør jeg, selv om jeg allerede vet av hva svaret er. Han vil møte Nina. Fordi han bryr seg fortsatt om henne, selv om han ikke vil innrømme det.
"På en resturant," sier han bestemt.
"Isac, er det fordi Nina er der?" spør jeg og han ruller med øynene.
"Kanskje jeg vil hilse på Mats? Alt trenger ikke å handle om Nina," sier han, og denne gangen er det min tur å rulle med øynene.
"De er på en date, Isac. La de være i fred," sier jeg.
"Vel. Det driter jeg i," sier han og går ut fra stua.
"Kommer du eller?" roper Isac fra gangen.
"Kommer," sier jeg irritert og reiser meg opp fra sofaen.
-----------
Ninas pov
"Jeg savner dette," sier Mats og smiler til meg mens han tar hånden sin over min på bordet.
"Jeg også," smiler jeg tilbake,"det har vært to tøffe måneder," sier jeg og han nikker enig.
"Jeg håper at etter denne daten, så kan vi- er det Isac?" spør han og jeg snur meg mot hvor Mats ser på.
Og ja. Der er Isac. Med Lise som går etter han og ser på meg med et blikk som sier at hun ble tvunget hit.
Dette er ikke bra.. Spesielt ikke når det er et ledig bord rett ved siden av oss.
"Faen," mumler jeg og snur meg tilbake til Mats.
"Hva gjør han her? Er han ikke i LA?" spør han og jeg nikker mens jeg stirrer ut i lufta. Hvorfor kan ikke Isac bare dra et annet sted og plage folk?
"Hei dere!" sier Isac over-hyggelig og setter seg ned på bordet ved siden av oss, samme gjør Lise mens hun ser strengt på Isac.
"Hva gjør dere her?" spør jeg og ler for å dekke at jeg holder på å freake ut.
"Vi var sultne, så vi måtte jo ta oss en tur ut for å spise. Og se hvem vi traff på!" sier Isac overrasket.
"Så rart!" sier jeg, men kommer ut høyere enn ment,"så rart så rart så rart!" roper jeg og slår hånden min på bordet tre ganger.
"Nina," sier Mats og ser på meg,"ro deg ned."
"Jeg vil ikke roe meg ned!" roper jeg og reiser meg opp fra stolen, som får folk rundt meg til å se på meg rart.
"Han er her fordi alt han vil er å ødelegge daten min!" roper jeg og peker på Isac som ser på meg sint.
"Det gjør jeg ikke!" roper han.
Jeg ler sarkastisk,"ånei? Hvorfor er du på akkurat den samme resturanten jeg er i? Pluss at du sitter på bordet rett ved siden av meg når du kunne ha valgt et annet bord?" spør jeg og ser meg rundt på alle de bordene som er tomme.
"Det har ikke noe med deg å gjøre!" roper han og reiser seg opp fra stolen.
Flott. Nå ser alle på oss, til og med kelnerne.
"Kan du ikke bare innrømme at du fortsatt bryr deg?!" roper jeg og kaster hendene opp i været oppgitt.
"Nei! Fordi jeg bryr meg ikke om deg, eller at du dater Mats, eller at du har et perfekt liv mens mitt et bare er et stort rot!" roper han.
"Perfekt liv? Jeg har ikke et perfekt liv," ler jeg,"det er bare du som er utakknemlig for ditt, Isac," sier jeg og han ruller med øynene.
"Unnskyld," sier jeg og ser på Mats,"men jeg må gå," sier jeg før jeg legger pengene mine på bordet for maten min som jeg skulle betale for.
"Nina," sier Isac, men jeg velger å ignorere han mens jeg springer ut av resturanten.
Når jeg har kommet ut fra resturanten puster jeg ut og inn rolig for å roe meg ned.
"Nina," sier Isac bak meg når han har kommet ut fra resturanten.
"Hold deg unna meg," sier jeg uten å se på han mens jeg går fort unna han, og så klart må han gå etter meg like fort.
"Nina.. Nina, Nina!" roper han og jeg stopper opp å gå mens jeg snur meg sakte mot han.
"Kan vi ikke bare snakke ut?" spør han. Og for engangsskyld sier han det uten å høres ut som en drittsekk.
"Greit," sier jeg og krysser armene over brystet,"innrøm at du bryr deg."
Han ler og ruller med øynene,"dette er latterlig."
"Du sa du ville snakke," sier jeg,"så innrøm at du bryr deg."
"Skjønner du ikke at jeg ikke kan?!" roper han frustrert,"om jeg gjør det, vil det bety at jeg enda elsker deg. Og jeg kan ikke leve med forpliktelser om vi ender opp sammen."
Jeg ser på han stille før jeg skjønner hva han mener,"du er redd for å bli såret igjen," sier jeg forsiktig.
Han får store øyne og rister på hodet,"jeg? Redd? Nei, er du gal?" ler han.
"Nei, det er jeg ikke," ler jeg,"fordi jeg har rett."
Han ruller med øynene,"samma det."
Jeg er stille og ser på han noen sekunder før jeg sier,"om du fortsetter å dytte folk unna, vil du ende opp alene," sier jeg og begynner å rygge unna,"du vil også miste meg," avslutter jeg og går fra han. Forlater han alene.
------------
Likte å skrive kapittelet her :)) håper du liker den!
Nina er på bildet btw
Ok hade
YOU ARE READING
Need control (bok nr. 2)//Isac Elliot
Fanfiction(Du må lese No control før denne) Tre år har gått. Nina har nok en gang funnet kjærligheten, mens Isac er en verdenskjent popstjerne. Hva skjer når disse to møtes igjen etter tre lange år? Vil de gi forholdet deres en siste sjanse, eller velger de å...
