Need control (bok nr. 2)//Isac Elliot

Kapittel 35

"Mats! Værsåsnill og hør-"

"Jeg kan ikke stole på deg, Nina! Du har vært utro mot meg en gang, hvordan vet jeg at du ikke kommer til å bli det igjen?" spør han gjennom mobilskjermen.

Mats har sett alle artiklene som er om Isac og 'den mystiske jenta', og det ser ikke ut til at han tar det så godt.

"Men vi har snakket om dette! Jeg kommer ikke til å gjøre noe mot deg som vil såre deg," sier jeg, men Mats ser ut til å ikke tro på et eneste ord jeg sier.

"Unnskyld Nina.. Men jeg kan ikke være sammen med deg. Jeg stoler ikke på deg," sier han og det føles ut som om jeg nettopp ble slått på fjeset.
Noe av det verste man får høre er at en ikke stoler på deg.

"Hæ?" spør jeg og får ikke til å tro på det Mats nettopp sa til meg,"slår du opp med meg?" spør jeg og Mats smiler trist til meg.

"Det er det som føles rett, Nina. Og ikke bli lei deg, værsåsnill, jeg vet at følelsene dine for Isac kommer alltid til å vinne over følelsene du har for meg."

Jeg får ikke frem ord.
Bare sitter på senga med mobilen i hånden og stirrer på Mats som er på den lille skjermen.
Hva skal man si når man hører noe sånt?

"Jeg må stikke," sier Mats når han merker at jeg ikke har så mye å si,"unnskyld for at det måtte bli slik som det ble," sier han og jeg gir han et svakt smil, men den forvinner fort.

Jeg føler meg på en eller annen måte.. Svak. Og tomme for ord.

"Hade, Nina," sier Mats og vinker til meg.
Jeg vinker tilbake uten å si noe, og før jeg vet ordet av det, ender han samtalen vår.

Jeg sitter med mobilen i hånden og ser på den med et tungt blikk.
Skjedde dette nettopp?

Det virket jo som om alt gikk så bra, men nå sitter jeg igjen med ingenting. Alle håpene jeg hadde for forholdet vårt ble nettopp kastet ut av vinduet.

Og det rareste er at jeg ikke føler meg knust.. Men mer forvirret og skuffet. Kanskje jeg og Mats ikke passet så bra sammen alikevel?

Før jeg rekker å tenke for mye gjennom saken, banker noen på døren.
"Nina," sier Isac på den andre siden av døra forsiktig.

"Ja?" spør jeg med en svakere stemme enn det jeg trodde jeg hadde.

Han åpner døren helt og lener seg mot dørkarmen med et bekymret ansikt mens han krysser armene over brystet,"går det bra med deg?" spør han med en rolig stemme.

Jeg legger fra meg mobilen på nattbordet og skal til å spørre om hvorfor han lurte på det, men han kan tydeligvis lese tanker.

"Jeg hørte at du kranglet med Mats," sier han og gir meg et svakt smil.

"... Vi slo opp," får jeg frem og Isac ser på meg med et trist blikk.

Han går til senga hvor jeg sitter og setter seg på sengkanten uten å si noe. Noe er jeg glad for. Jeg trenger ikke fullt av spørsmål som starter med hvorfor, hvordan og hva slengt på meg akkurat nå.
Det passer godt med litt stillhet. Og kanskje en klem.

Stillheten fyller rommet, og før jeg rekker og tenke igjen hva jeg har å si, kommer det ut av munnen min.
"La oss drikke oss full," sier jeg og Isac ser på meg overrakset.

"...hæ?" spør han og virker skeptisk.

"Du hørte meg," sier jeg og begynner å føle et adrenalin-kick komme,"la oss dra til en eller annen bar og drikke oss fulle. Og drit i paparazziene, jeg er lei av å være redde for dem," sier jeg og Isac virker på en eller annen måte imponert over meg.

"Hvis du vil-"

"Ja! La oss gjøre det!"
---------
Dette trengte jeg, tenker jeg mens jeg ligger på senga våken etter en kveld ute i byen sammen med Isac.
Og jeg angrer ikke et sekund på at vi dro ut ikveld for å ha det gøy med litt alkohol og dansing.

Eller, mye alkohol, men det er helt OK fordi alt jeg ville var å ha det litt gøy.

Etter å ha ligget våken en stund, reiser jeg meg opp fra senga og går ut av rommet.
Det eneste jeg tenker på er Isac. Og siden jeg ikke har fått all alkoholen ute av systemet enda, går jeg gjennom gangen og inn til rommet hvor Isac ligger uten å tenke meg helt gjennom.

Siden det er helt stille i rommet vet jeg at han sover, så jeg lukker døra stille etter meg og finner senga hans gjennom mørket.

Jeg kryper på Isac uten å si et ord og setter meg på han med hver fot på hver side av hofta hans.

"Nina?" mumler trøtt han når han merker meg og jeg føler hjertet mitt begynner å dunke litt fortere enn den burde gjøre.

Jeg har ikke kontroll over meg selv, og tar av meg t-skjorten min forsiktig før jeg slenger den på gulvet.
"Hei Isac," hvisker jeg, men merker at det er vanskelig å snakke ordentlig når jeg fortsatt er litt full etter kvelden ute sammen med Isac.

"Hva gjør du?" spør han nervøs og jeg legger hendene mine på brystet hans som er nakent.

"Hva ser det ut som?" spør jeg og ler jentete.

"At du skal til å gjøre noe du kommer til å angre veldig, veldig mye på," sier han og jeg ler nok en gang av hvor nervøs han virker.

"Det er ikke morsomt," sier han og tar tak i hendene mine,"gå og legg deg. Du er full, Nina, så ikke gjør det verre enn det er akkurat nå."

"Men jeg elsker deg," furter jeg og føler at jeg er på gråten. Okei, kanskje jeg er litt trøtt akkurat nå.

"Jeg elsker deg også, men Nina, du er full. Så gå og legg deg," sier han og jeg går av Isac uten å protestere noe mer før jeg legger meg ned ved siden av han og han slipper hendene mine.

"Det var ikke akkurat det jeg mente, men okei," mumler han og jeg legger hodet mitt på brystet hans.

"Jeg hadde det gøy ikveld," sier jeg og lukker øynene mine før jeg gjesper.

"Mhm," sier han mens han legger armene sine rundt hofta mi som gir meg en god følelse.
"Jeg også."

"Bra," sier jeg og smiler.

Det er stille mellom oss før et spørsmål popper opp i hodet mitt,"Isac?" hvisker jeg og Isac gjesper.

"Hva?"

"Har du det bra?"

Han ler kort,"ja, hvordan det?"

Jeg kjenner jeg blir lettet av svaret,"det var ingenting. Bare lurte."

Han ler stille,"greit for meg," sier han før han kysser meg på hodet,"god natt."

Og før jeg rekker å svare, føler jeg kroppen slukner sakte som er klar for å ta kvelden etter en laang dag.