Ninas pov
Jeg klarer ikke å være i denne leiligheten lenger. Alt jeg klarer å tenke på er om at jeg skal springe ut av bygningen, sette meg i bilen og kjøre til hvor enn Isac er for å stoppe han fra å dra.
Han forlater ikke bare meg. Han forlater også sin egen mor, som nå sitter igjen alene.
Hun har ikke Lise ved sin siden, heller ikke Fredrik som forlot henne for tre år siden.
Hun er helt alene i huset sitt.
Jeg reiser meg opp fra sofaen og går til døra etter å ha tatt på meg skoene. Jeg åpner døra brått og er klar til å springe ut av døra for å stoppe Isac, men kommer ikke langt.
"Mats?" spør jeg og ser på han overrasket.
"Hei Nina," smiler han svakt.
"Hva gjør du her?"
Han løfter på skuldrene,"er ganske usikker selv, faktisk," svarer han usikker.
"Skal du noen sted?" spør han.
Jeg står og tenker før jeg svarer,"nei. Kom inn," svarer jeg og tar armen hans og drar han inn til leiligheten min før jeg lukker døra.
Mats ser på meg nøye,"er du sikker på at du ikke skal noen sted?" spør han mens jeg tar av meg skoene og går og setter meg ned på sofaen.
"Ja, jeg er sikker. Kom og sett deg," sier jeg og klapper på sofaen ved siden av meg.
Han setter seg og ser på meg,"vi må snakke sammen," sier han og jeg venter på at han skal fortsette å snakke.
"Unnskyld for at jeg var så drittsekk mot deg," begynner han,"jeg ble bare så sint, selv om jeg visste at du har og hadde det tøft og jeg vet du er sammen med Isac nå men kan vi ikke bare-"
Jeg avbryter han ved å kysse han brått på leppene.
Han virker overrasket først, men han slapper av etter noen sekunder. Han legger armene sine på hoftene mine og jeg legger mine rundt nakken hans.
"Nina," mumler Mats i kysset og jeg trekker meg unna kysset for å se på han.
"Hva er det- hvorfor kysset du meg? Du er sammen med Isac," sier han forvirret.
"Nei, det er jeg ikke," svarer jeg og Mats ser på meg som om jeg kom fra verdensrommet.
"Hæ? Er du sikker?" spør han og jeg ler kort.
"Ja jeg er sikker," svarer jeg,"vil du kysse meg eller ikke?" spør jeg utålmodig.
"Ja, om du vil-" rekker han å si før jeg kysser han leppene nok en gang.
---------
Isacs pov
Jeg sitter i bilen mens mamma kjører mot flyplassen.
Jeg ville egentlig at Nina og Henrik skulle være med også, men det er best slik som det er nå. Det blir for vanskelig å ta farvel til hverandre slik som vi gjorde det sist gang om de skulle ha blitt med.
"Gleder du deg til å komme tilbake til LA?" spør mamma og avbryter stillheten.
Jeg ser ut av vinduet mens jeg trekker på skuldrene,"egentlig ikke."
"Så hvorfor drar du?" spør mamma fortvilet,"du kan jo bli hos meg."
"Ja, jeg vet, men.." mumler jeg usikker.
Jo mer jeg snakker om dette med mamma, jo mer usikker blir jeg på om jeg skal i det heletatt dra.
Jeg er stille en liten stund og tenker før jeg snur meg mot mamma,"jeg kan ikke dra."
Mamma ser fort på meg forvirret før hun ser tilbake til veien forran seg,"hæ? Er du sikker?"
"Ja, jeg kan ikke dra fra Nina," sier jeg bestemt,"heller ikke deg."
Mamma smiler mens hun ser på veien forran seg,"er du sikker på at du ikke vil dra?" spør hun selv om jeg vet hun har en stor forventning til svaret mitt.
"Ja, jeg er sikker," smiler jeg. Jeg må tilbake til Nina for å si at jeg ikke kan leve uten henne. For Lise hadde rett, jeg og Nina er som skapt for hverandre. Hvordan skal jeg leve lykkelig om det skal være et liv uten henne?
"Du må til Nina," sier mamma og kjører rundt hele rundkjøringen og tilbake mot leiligheten til Nina.
Jeg smiler stort,"jeg klarer ikke å vente til å se ansiktet hennes, hun kommer til å bli så overrakset," sier jeg glad.
Mamma smiler,"du tar det riktige valget, Isac."
Etter noen minutter med kjøring, stopper mamma forran bygningen hvor Nina bor, og jeg tar av meg bilbeltet fort før jeg åpner døra.
"Spring!" roper mamma med et stort smil når jeg springer ut av bildøra og inn til bygningen.
Jeg springer så fort jeg kan opp trappen mot leiligheten til Nina mens jeg smiler stort. For nå vet jeg hva jeg vil. Jeg ha et liv hvor Nina er med i bildet. Ikke noe annet.
Når jeg kommer fram til døra banker på og venter tålmodig.
Noen sekunder etter åpner Nina opp døra og ser på meg forvirret.
"Isac? Hva gjør du her?"
"Jeg elsker deg," utbryter jeg,"og jeg kan ikke dra til LA. Ikke når jeg vet at jeg må forlate deg," sier jeg og Nina ser på meg overrasket.
Skulle hun ikke ha vært glad akkurat nå?
"Isac.. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si," sier hun.
"Kan jeg komme inn?" spør jeg med et stort smil,"vi kan snakke sammen. Jeg har savnet deg."
"Ehh.. Nei, du kan ikke komme inn," sier hun og smilet mitt forsvinner.
"Hæ? Hvorfor ikke?" spør jeg såret.
"Mats er her," sier hun svakt og ser ned på hendene sine.
Jeg føler hjertet mitt synker,"Mats? Hva- hvorfor?"
Hun ser opp til meg,"jeg.. Kan vi ikke bare snakke sammen senere?" spør hun og jeg nikker mens jeg unngår øyekontakt.
"Greit. Samma for meg," mumler jeg begynner å gå mot trappa for å komme meg ut av denne bygningen.
--------------
Her er det endelig en del. Sorry for at dere måtte vente så lenge
Menmen
Ok hade
YOU ARE READING
Need control (bok nr. 2)//Isac Elliot
Fanfiction(Du må lese No control før denne) Tre år har gått. Nina har nok en gang funnet kjærligheten, mens Isac er en verdenskjent popstjerne. Hva skjer når disse to møtes igjen etter tre lange år? Vil de gi forholdet deres en siste sjanse, eller velger de å...
