Need control (bok nr. 2)//Isac Elliot

Kapittel 9

Lise: kan du fortsette med malingen idag? Jeg har noe jeg må gjøre som vil ta hele dagen.

Meg: javel, ikke bli overrasket når du hjem og jeg er der enda og maler rommet.

Lise: du kommer ikke til å male alene..

Jeg ser rart på mobilen.
Meg: hva er det du skjuler for meg, Lise?

Lise: må gå, snakkes.
--------
"Hva gjør du her?" spør Isac forvirret når han åpner døra.

"Jeg ble spurt om å få male tvstua.." svarer jeg langsomt tilbake.

"Nei, jeg skulle male tvstua," ler Isac og virker like forvirret som meg.

Så skjønner jeg det.
Jeg puster kort ut frustrert,"vi skulle male tvstua," sier jeg og ser på Isac, som begynner å skjønne det selv.

"Kom inn," mumler Isac, og går ned trappa til tvstua uten å vente på meg.

Jeg tar av meg skoene og går ned trappa og inn til tvstua.
Når Lise kommer hjem, skal jeg drepe henne.

Når jeg kommer fram til tvstua, står Isac allerede der og maler. Jeg tar en kost selv og kommer ved siden av Isac for å male veggen.

Vi maler i stillhet, og jeg kjenner allerede at Isac begynner å bli anspent. Jeg ser på Isac gjennom øyekroken, men ser fort tilbake på veggen forran meg igjen.

"Så hvordan har du og Mats det sammen?" spør Isac mens han har øynene sine forran seg.

"Bra? Vi har ikke snakket sammen på en stund," sier jeg og Isac ser på meg før han ser tilbake på veggen.

"Bør du ikke være bekymret?" spør Isac.

"Når begynte du å bry deg i det heletatt?" ler jeg og ser på Isac oppgitt,"når begynte du å bry deg om meg?"

Han ser på meg,"jeg har alltid brydd meg om deg, Nina."

"Så vis det!" roper jeg oppgitt, og før jeg vet ordet av det kjenner jeg Isacs lepper på mine og hendene hans rundt hoftene mine.

Jeg slipper kosten jeg hadde i hånden og tar hendene mine automatisk rundt nakken hans.
Tempoet i kysset bygger seg opp, og jeg hopper opp og tar føttene mine rundt midjen hans som får Isac til å holde meg.

Alle følelsene jeg følte for Isac for tre år siden kommer tilbake, og det eneste jeg klarer å tenke på er hvor godt det er å få tilbake den følelsen.

Det er Isac som er den rette. Ingen andre. Bare Isac.

Plutselig stopper Isac opp og ser på meg med store øyne.
"Hva?" spør jeg.

"Du er sammen med Mats," sier han stresset og setter meg ned før han begynner å pese rundt rommet.

"Det var du som kyssa meg!" ler jeg.

Han går fram og tilbake rundt rommet,"Mats kommer til å drepe meg," mumler han og har hendene bak hodet.

"Isac.." sier jeg og prøver å stoppe han med å ta hånden min på skulderen hans.

"Hva?!" roper han og ser på meg brått.

Jeg skvetter til og ser på han, redd.
"Nina.. Unnskyld, jeg mente det ikke.. Det er bare det at du-" sier han men stopper opp.

"Hva?" spør jeg og ser på han forventningsfull.

"Du er sammen med Mats. Bare la det være sånn, ok?" sier han og skal til å gå, men jeg tar tak i hånden hans.

"Hva om jeg vil være sammen med deg? For du vil vel det selv, ikke sant?" spør jeg og ser på han med tårer i øyekroken.

"Men hva med Mats-"