Jeg sitter stille ved bordet i leiligheten min og spiser frokost. Jeg kom hjem igår, og merker forskjellen på å være her og å være i LA.
Her er jeg alene, og det er alltid stille, men i LA var jeg sammen med Isac, og vi kunne sitte sammen i stillhet uten å merke at den var der. For vi hadde hverandre.
Etter å ha spist frokosten min, rydder jeg opp etter meg før jeg går ut av leiligheten for å komme meg til jobb.
Noen minutter etter med kjøring av bil, kommer jeg frem og blir møtt av Helene, ei jeg jobber med, som smiler stort.
"Hei superstjerne," sier hun og jeg ser rart på henne.
"Superstjerne?" ler jeg mens jeg går til kjøkkenet med henne følgende etter meg,"hvor fikk du det fra?"
"Du er liksom bestevennen til selveste Isac Elliot, noe som gjør deg til en superstjerne," sier hun og ruller med øynene av hvor 'dum' jeg er.
Selv om det ikke ga så mye mening.
"Javel?" ler jeg mens jeg tar på meg forkleet,"jeg trodde du visste det fra før av," sier jeg og ser på henne forvirret.
"Hva da? At du er en superstjerne?"
"Nei," sier jeg og ler mens jeg rister på hodet,"at jeg kjenner Isac."
"Faktisk ikke," sier hun og virker overrasket,"jeg har bare bodd her i 2 år."
"Vel, det forklarer litt," sier jeg og smiler til henne.
"Det har vært mye snakk om deg, Nina," sier hun mens hun nok en gang følger etter meg når jeg går ut av kjøkkenet for å ordne klart bordene.
"Håper det er positive ting," sier jeg, men bryr meg egentlig ikke så mye.
"Jepp, det er ikke noe å bekymre seg for," sier hun.
"Så bra," mumler jeg mens jeg hører døren til cafeen åpnes.
Jeg ser opp mot døren og ser at Mats kommer inn.
Vi møtes i øyekontakt, men jeg snur meg fort bort fra det.
"Jeg går og hjelper til i kjøkkenet," sier hun før hun forlater meg og Mats alene.
"Vi har ikke åpnet enda," sier jeg til Mats mens jeg plasserer en stol ved bordet.
"Jeg ville bare se deg," sier han og jeg ruller mentalt med øynene.
"Hvorfor?" spør jeg med en flat stemme.
"Lurer bare på hvordan du har det," sier han og løfter på skuldrene.
"Kan du slutte å late som?" spør jeg og ser på han irritert,"du gjorde det slutt med meg. Husker du? Vi trenger ikke hverandre lengre."
"Hvordan vet du det?" snøfter han,"vi kan vel være venner selv om vi ikke er sammen."
"Nei," sier jeg tydelig,"det kan vi ikke, så gå ut om det ikke var noe mer."
"Jeg ville bare at du skulle vite at jeg angrer meg for at jeg slo opp med de-"
"Jada, buhu," avbryter jeg,"kan du gå nå?" spør jeg utålmodig.
Han ser på meg utfordrende før han ruller med øynene og går ut av cafeen uten å si et ord.
Jeg smiler for meg selv,"jeg vet du tyvlyttet," sier jeg og snur meg mot kjøkkenet.
Helene kommer frem fra døråpningen med et smil selv,"hvor kom alt det fra?" spør hun og er overrasket over spydigheten min.
Jeg løfter på skuldrene,"man må jo kvitte seg med det negative i livet sitt, ikke sant?"
-----------
"Så hvordan var LA?" spør mamma og smiler til meg mens hele familien sitter rundt middagsbordet og spiser sammen.
"Det var.. En spesiell tur," sier jeg og smiler tilbake,"men jeg angrer ikke på at jeg dro," fortsetter jeg.
"Er du og Isac sammen?" spør Henrik og er ganske så direkte. Som alltid.
"Nei, vi er ikke- .. Ja, jeg og Isac er sammen," sier jeg selvsikker.
Alle tre ser overrasket på meg.
"Siden når?" spør pappa nysgjerrig.
Jeg løfter på skuldrene,"høstferien," svarer jeg enkelt.
"Men dere er ikke offisielt sammen?" fortsetter pappa å spørre.
Jeg sitter og tenker gjennom spørsmålet. For nei, jeg og Isac er ikke et offisielt sammen enda.
Men det kan gjøres noe med.
Ja, jeg kommer til å få hat og oppmerksomhet når jeg er sammen med en verdenskjent person, men hvorfor bry seg?
Så lenge jeg er sammen med Isac... Har jeg alt jeg trenger.
"Unnskyld meg, men jeg det er noen jeg må ringe," sier jeg og smiler til de forvirrede ansiktene.
Jeg går til gangen og fisker opp mobilen før jeg taster inn nummeret til Isac.
Etter å ha ventet en liten stund på svar, svarer han med en trøtt stemme,"Nina?"
"La oss bli offisielle," sier jeg med et stort smil.
"Hva? Er du sikker?" spør han overrasket og jeg nikker selv om jeg vet at han ikke kan se meg.
"Ja! La oss bli offisielle!" sier jeg og ler av glede.
"Javel," sier han og ler selv,"om det er det du vil."
"Ingen andre enn deg, Isac."
--------
Har allerede skrevet ferdig siste kap, så kommenter om dere vil jeg skal legge det ut :)
Ok hade
YOU ARE READING
Need control (bok nr. 2)//Isac Elliot
Fanfiction(Du må lese No control før denne) Tre år har gått. Nina har nok en gang funnet kjærligheten, mens Isac er en verdenskjent popstjerne. Hva skjer når disse to møtes igjen etter tre lange år? Vil de gi forholdet deres en siste sjanse, eller velger de å...
