Neste morgen våkner jeg i armkroken til Isac. Først lurer jeg på hvor vi er, men finner ut at vi ligger i stua på sofaen sammen. Vi har tydeligvis sovnet etter eller mens vi så filmen igår, jeg er for trøtt til å huske.
Jeg ser på ansiktet til Isac som sover og han ser... Stresset ut. Som om han har mye å tenke på. Noe som får meg til å lure på om det å dra tilbake til LA kanskje ikke var så lurt likevel.
Men han har et liv her også, så det er ikke akkurat så mye jeg kan gjøre med det.
Uten å tenke meg helt igjennom, kysser jeg han kjapt på kinnet for å få han til å våkne.
Med øynene fortsatt lukket, knytter han sammen øyenbrynene av forvirrelse før han åpner øynene og ser på meg. Et smil vokser til han og jeg smiler tilbake.
"God morgen," smiler jeg mens Isac ser på meg med trøtte øynene.
"God morgen," sier han med en trøttere stemme,"sovnet vi mens vi så filmen eller etter den?"
"Jeg lurer på det samme," sier jeg og ler kort som får Isac til å smile svakt.
"Hm," får Isac frem før det er stille mellom oss.
Alt vi hører er biler som kjører fram og tilbake utenfor og en eller annen plagsom hund som ikke klarer å slutte og bjeffe i nabolaget.
"Visste du at du er en stor mysterie for media akkurat nå?" spør Isac for å bryte stillheten, og først skjønner jeg ikke helt hva han mener, men så begynner jeg å forstå det.
Artikkelen jeg leste igår jeg var med i.
"De kommer ikke til å gi seg før de finner ut av hvem jeg er," sier jeg irritert.
"Desverre så er det sånn," sier Isac og puster ut frustrert. Han har nok ikke så godt forhold med paparazziene og media.
"Og når de finner ut av hvem du er, blir du kjent som Isacs kjæreste og du kommer aldri til å få fred," fortsetter han og jeg føler jeg blir nervøs.
Jeg bare håper det ikke kommer til å skje.
"Men hva om jeg sier at jeg har kjæreste? Kommer de til å tro meg?" spør jeg og håper på et ja som svar.
Han ser opp på taket over seg og det ser ut til at han er i noen dype tanker,
"Kanskje, kanskje ikke. Man vet aldri når det gjelder disse folkene, men jeg vil ikke ta sjansen på noe som helst," sier han før han fortsetter,"så Nina," sier han alvorlig før han ser på meg,"du må være forsiktig."
-------------
Idag har jeg fått gjort en del ting som jeg alltid har hatt lyst til å gjøre her i LA; shopping og se rundt i byen.
Og jeg er så alt for takknemlig for at ingen har kjent meg igjen fra bildene som paparazziene klarte å ta når jeg og Isac var ute sammen igår. Da har jeg ikke fått fred i det heltatt.
Idag har ikke Isac og jeg hengt sammen. Han har vært ute og jobbet mens jeg har shoppet og bare vært for meg selv.
Han dro i 12-tiden, og klokken er nå åtte om kvelden.. Det eneste jeg kan gjøre er å sitte oppe og vente til han kommer hjem.
Jeg sitter i stua nede mens jeg ser på tv når jeg hører noen slenger opp døra og slenger den igjen, hardt.
Isac er hjemme.
Jeg skrur av tven og skal til å rope et hei, men blir fort stoppet når jeg hører noe blir revet ned som lager høye lyder som bare får meg til å bli sittende uten og si noe som helst.
"Faen!" roper Isac sint, og jeg bestemmer meg for å gå til gangen og se hva han har klart og gjort.
Jeg kommer fram til gangen og ser Isac som rydder opp etter seg. Han har revet ned et paraplystativ, og ser ikke særlig fornøyd ut.
"Isac?" spør jeg og han ser opp på meg fra gulvet før han reiser seg opp.
"Hvorfor har du et paraplystativ her i LA hvor det aldri regner?" spør jeg og prøver og ikke le.
Han puster kort ut før han gnir seg i øynene,"jeg vet ikke," sier han og ser på meg,"jeg hater regn og vil helst slippe unna det om det kommer."
"Hm," sier jeg og prøver fortsatt å ikke le. Isac Elliot Lundén allesammen, han som alltid er på den sikre siden.
Jeg tar hånden hans og dra han etter meg til stua for å sette oss nede på sofaen.
"Hvordan gikk det idag?" spør jeg forsiktig og Isac biter på underleppa si mens han ser ned på hendene sine.
Tilslutt sier han,"det gikk så dårlig at jeg vurderte å drikke meg full før jeg kom hjem idag."
Han ser på meg og jeg er usikker på hva jeg skal si til det.
"Hva fikk deg til å ombestemme deg?" spør jeg og han ser meg i øynene.
"Jeg er skummel når jeg er sint og full.. Jeg ombestemte meg fordi jeg var redd for at jeg kom til å skade deg," sier han og jeg ser ned på hendene mine.
"Da ville jeg aldri ha klart og tilgi meg selv," sier han og virker bare.. Trist.
Jeg reiser meg opp fra sofaen og tar hånden til Isac for å få han til reise seg med meg.
Før han vet ordet av det, drar jeg han inn i en klem og Isac legger hendene sine rundt hofta mi like fort som jeg legger hendene mine rundt nakken hans.
Det er stille mellom oss en liten stund før Isac bryter den.
"Takk," hvisker Isac og kysser meg kjapt på kinnet.
Jeg føler et smil komme frem automatisk, og jeg legger hodet mitt i nakkekroken til han mens jeg lukker øynene.
"Jeg elsker deg," sier jeg og jeg kan se for meg at Isac smiler selv.
"Jeg elsker deg mer."
------------
Takk for votes og kommentarer da folkens!
Håper du likte kapittelet så kommer det mer om ikke så lenge.
Kommenter om hva du synes så snakkes vi vettu.
Ok hade
YOU ARE READING
Need control (bok nr. 2)//Isac Elliot
Fanfiction(Du må lese No control før denne) Tre år har gått. Nina har nok en gang funnet kjærligheten, mens Isac er en verdenskjent popstjerne. Hva skjer når disse to møtes igjen etter tre lange år? Vil de gi forholdet deres en siste sjanse, eller velger de å...
