Jeg ser på han overrasket,"å? Har det skjedd noe?" spør jeg bekymret, og han løfter skuldrene.
"Det er i hvertfall noe du bør tenke over, jeg er bare litt bekymret for han," sier han og jeg føler en klump i magen. Håper virkelig dette ikke er altfor alvorlig.
"Så hva er det?" spør jeg og ser på han nøye.
"Du vet sikkert at Isac har tidligere hatt problemer når det gjelder oppførsel før han dro til Norge?" spør han og jeg nikker.
"Vel, det var en grunn til at jeg svarte ja slik at du kunne bli med Isac til LA. Jeg svarte ikke ja for å være snill," sier han og jeg ser på han overrasket, nok en gang.
"Fortsett..." sier jeg langsomt og vil høre forklaringen hans.
"Jeg sa ja for at du ble med fordi du fikset Isac når han var i Norge. Og når han er med deg, er han ikke en.. Vel, du vet, en drittsekk," sier han og spørsmål etter spørsmål kommer i hodet på meg.
"Hva mener du med at jeg fikset Isac?"
spør jeg usikker. Selv om jeg har en liten anelse om hva han mener.
"Det er du som hjap Isac tilbake på den rette veien. Uten deg ville ikke Isac klart seg like bra slik han gjør nå," smiler han.
"Jeg tror ikke det er bare jeg som hjalp han akkurat," sier jeg og ser ned på hendene mine.
"Så klart hjalp familien hans han litt også, men han ville ikke ha vært her i LA idag uten deg, Nina," sier han og jeg kjenner kinnene mine bli røde.
"Men det betyr ikke at han ikke kommer til å komme av sporet igjen," sier han og jeg ser på han.
Han fortsetter med en litt mer alvorlig stemme og ansiktsuttrykk,"pågrunn av alt presset han møter, har jeg funnet ut de to siste årene at han forandrer personlighet når det blir for tøft til han."
"Det har du rett til," sier jeg og begynner å forstå hvorfor jeg faktisk er her i LA.
"Han så ganske så sliten og stresset ut idag tidligere."
"Det er derfor du er her, Nina. Hjelp han med å vise at det og komme tilbake til kjendislivet her i LA ikke trenger å være et helvette bare man klarer å holde føttene på jorda."
Jeg er for å hjelpe Isac. Og det skal jeg klare.
Men det er en ting..
Jeg knytter sammen øyenbrynene forvirret,"men hvordan skal jeg klare det?" spør jeg.
Han løfter på skuldrene,"gjør det du er best til. Få Isac til være seg selv, og om han virkelig virker lykkelig, har vi forsikret oss med at han kommer til å klare seg," sier han med et lite smil som viser at han vet jeg kommer til å klare det.
"Men Frode.. Jeg skal jo dra hjem igjen om en uke, kommer han til å klare seg uten meg?"
"Så klart. Så lenge han vet at du er der for han.." sier han og prøver å finne det rette å si for at setningen skal gi en mening.
"Så kommer han til å klare seg," sier jeg og smiler til han.
Han smiler tilbake,"du er veldig viktig for han, Nina. De tre årene uten deg har vært helt jævlig for han," sier han før han fortsetter,"bare lov meg en ting. La han vite at du er der for han uansett hva. Han trenger deg, Nina."
"Ja, jeg lover," sier jeg og føler en varm følelse sprer seg inni meg.
Jeg skal gjøre alt som skal til for at Isac skal klare å føle seg lykkelig igjen.
-----------
"Bank bank," sier jeg mens jeg banker på døra som står åpen til Isacs rom hvor jeg står i dørkarmen og ser at han sitter på gulvet med en gitar ved siden av seg og noen papirer spredd litt rundt.
Han har en PC på fanget og taster som en gal mens han har øyenbrynene sammenknytt av hvor konsentrert han er.
Han ser opp på meg og smiler før han ser tilbake på skjermen,"lurte du på noe?" spør han mens han nok en gang begynner å taste på PCen sin.
"Hva gjør du?" spør jeg og går og setter meg ned ved siden av han.
"Jobber," sier han og puster ut.
"Folk er ikke til å stole på, så jeg må gjøre jobben for dem," sier han irritert.
"Men du kom jo nettopp tilbake," sier jeg og han ser på meg.
"Og det bekymrer meg litt at du stresser allerede med arbeidet ditt."
"Det er bare sånn det er, Nina. Jeg kan ikke gjøre så mye med det-"
"Jo det kan du. Du kan ikke la de styre livet ditt slik som de gjør," sier jeg og føler en uggen følelse i magen. Hvis han skal stresse slik som han gjør akkurat nå hver dag, vil det bli en større utfordring for at jeg skal klare å hjelpe han.
"Jeg har ikke noe valg," sier han og begynner å taste på tastaturet sitt nok en gang.
"Jo det har du," sier jeg bestemt og Isac ser på meg brått og ser ut til å begynne og bli irritert.
"Du har alltid flere valg å ta, Isac. Og ikke si at du ikke har noe valg. Det er bare trist å høre, fordi det er ikke sant."
Han ser på meg en liten stund uten å si noe før han gir seg med den lille stirrekonkurransen og puster ut.
Han gnir seg i øynene og lukker PC-skjermen som får meg til å smile fornøyd.
"Så hva har du tenkt vi skal gjøre nå?" spør han og legger fra seg PCen før han ser på meg.
Jeg sitter og tenker litt før jeg kommer på en idé,"hva med å se på en film?" spør jeg med et stort smil og Isac smiler tilbake.
"Klart. Hvilken film vil du se?"
"Hva med.. One Day?" foreslår jeg og Isac rister på hodet.
"Nei. Helst ikke," sier han og ser misfornøyd ut.
Jeg krysser armene over brystet,"hvilken film har du lyst til å se, da?" spør jeg og er misfornøyd selv med at jeg ikke får se hva jeg foreslo.
"Husker du We're The Millers?" spør han med et lurt smil og jeg smiler tilbake.
"Vi ser den."
YOU ARE READING
Need control (bok nr. 2)//Isac Elliot
Fanfiction(Du må lese No control før denne) Tre år har gått. Nina har nok en gang funnet kjærligheten, mens Isac er en verdenskjent popstjerne. Hva skjer når disse to møtes igjen etter tre lange år? Vil de gi forholdet deres en siste sjanse, eller velger de å...
