Need control (bok nr. 2)//Isac Elliot

Kapittel 21

Ninas pov
Idag er det ikke min dag. Det eneste positive er at det er lørdag, og jeg kan få ligge under dyna hele dagen.

Jeg har snakket med Mats om at han skal bli pappa om ni måneder, og vi har blitt enige om at det ikke skal komme mellom oss.

Men.. Han skal bli en pappa, en far til et barn som ikke er mitt. Og jeg vet det ikke kommer til å gjøre noe med forholdet vårt nå, men om ni måneder? Da er han en far og må bruke tiden sin på barnet sitt. Og jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å takle det.

Skulle bare ønske jeg hadde noen å snakke med.. Eller mer rettere sagt, skulle ønske Lise var her med meg og kunne ha gitt meg de ærlige meningene sine.
Ikke nok med at jeg savner henne, men jeg føler meg så alene selv om jeg har en familie, venner og en kjæreste.
Alt jeg mangler er en bestevenn slik som Lise var, og jeg vet ikke om det kommer noen gang til å bli det samme uten henne.

Jeg rister av meg tankene før det blir overtenking, og kommer meg opp fra senga før jeg begynner å kle på meg uten å bry meg om å sminke meg. Håret mitt kommer opp i en hestehale, og jeg tar meg et eple fra kjøleskapet før jeg tar med bilnøklene mine og penger og går ut av døra etter å ha fått på meg skoene.

Jeg kjører til blomstetbutikken og kjøper en rød rose før jeg kjører til gravplassen.

Når jeg går ut fra bilen med rosen i hånden etter å låst bilen går jeg mot graven til Lise.

Men det er noen der fra før som legger en rose på graven.

Først tror jeg det er Henrik, men det er det ikke. Det er Isac.
Har ikke han dratt til LA? Det var ihverfall det jeg trodde siden vi ikke har snakket sammen siden sist.

Jeg går forsiktig mot graven mens Isac har ryggen mot meg. Når jeg har kommet meg noen meter bak han, samler jeg motet til å si noe.
"Hei Isac," sier jeg svakt, og Isac snur seg mot meg med et nervøst blikk.

"Hei," smiler han skjevt før han snur seg tilbake til graven mens jeg kommer opp ved siden av han og bøyer meg ned for å legge rosen på graven.

Jeg setter meg ned på huk, samme gjør Isac, og vi ser på graven og blomstrene som er fra forskjellige folk som kjente Lise. Både nære og bekjente.

"Hva er din grunn til at du er her?" spør Isac etter en liten stillhet.

"Trengte bare å komme meg unna alt stresset," sier jeg før jeg ser på Isac,"hva med deg?"

Han ser på meg,"samme her. Har hatt ganske mye å tenke på i det siste."

"Hvorfor er du ikke LA?" spør jeg rett ut, og Isac ser ut til å være overrasket over hvor direkte jeg plutselig ble.

Det er tar en stund før han mumler,"fordi du er her."

Jeg ser rart på han,"du sa jo at du skulle glemme meg. Kan du ikke bare prøve å gi slipp? Jeg har klart å komme meg langt med det."

"Fordi du er sammen med Mats?" spør han og ler kort.
Jeg nikker, og Isac svelger tungt.
"Men er du lykkelig?" spør han og jeg endten rører meg eller svarer på spørsmålet. Fordi nei, jeg er ikke lykkelig, men jeg prøver i det minste å komme meg videre.

"Akkurat," mumler Isac og ser på graven forran seg.

"Men jeg prøver så godt jeg kan," sier jeg etter en liten stillhet og Isac ser på meg.

Han ser på meg uten å si noe en liten stund før han sier,"jeg beundrer deg for det. Fordi jeg klarer meg så vidt en dag uten deg."

"Samme her," hvisker jeg.

"Hva du sa?" spør Isac.

Jeg ser på han og smiler,"ingenting. Det var ikke noe viktig."

Han nikker og ser forran seg.
"Kunne ønske Lise var her," sier jeg og føler meg tom for energi.

"Jeg også," sier Isac og stryker på rosen forran seg han lå på graven,"savner henne så utrolig mye. I hvertfall nå når jeg føler meg så.."

"Ensom?" spør jeg og han ser på meg med et lite smil.

"Ja. Ensom," sier han og jeg smiler svakt tilbake.

Kanskje jeg ikke er så alene likevel?
---------
Noen med sangtips? 😁 kommenter!

Takk for 3k views! :)) neste mål -> 4k

Og ja, jeg vet kapittelet her var dritt, men fyjkph

Ok hade