Vakre Øyer Kan Lure (Ferdig)

Min Hemmelighet

Netter er som dager for meg, mitt liv endret seg når jeg var 15 år og nå er jeg 18. Så jeg har levd 3 år med å holde hva jeg er en hemmelighet for min mor, alle på skolen og vennene mine. Jeg er en Alfa og jeg må beskytte andre som meg, men problemet mitt er... Jeg vet ikke om andre som meg. Dette er bare en kort oppsummering på alt jeg gjør men nå kommer min historie.

Jeg klatret igjennom vinduet mitt etter en lang kveld med å løpe i skogen, der er jeg fri og kan gjøre hva jeg vil.
"Lucy jeg sa du skulle legge deg!" Hørte jeg moren min skrike opp til meg og jeg satte beina ned i gulvet og gikk til klesskapet mitt og fant ut en rød shorts og en hvit topp som jeg skulle sove i og gikk på badet og skiftet. Jeg hoppet opp i sengen og sovnet.
"Stå opp det er skole!! " hørte jeg og det dunket i veggen, jeg reiste meg opp og plukket noen klær opp fra gulvet. Etter å ha stelt meg litt gikk jeg ned tok med en vaffel fra gårsdagens middag og løp ut av dør og mot skolen.
Skolen gikk som vanlig, lærerne kjeftet på meg nå fordi jeg ikke gjorde leksene mine og alle andre ignorerte meg som alltid. Når dagen var helt ferdig tok jeg sekken og løp ut mot skogen, men det ble ikke så lett jeg prøvde å løpe fortere da jeg følte et digert dunk og alt ble helt svart for meg.
"Hei går alt bra?" Hørte jeg noen si og jeg begynte å åpne øynene mine igjen, alt snurret rundt og etter noen minutter var alt som det skulle være igjen. Det sto en gutt med mørkebrunt kort hår, Ola bukse og en lyseblå t-skjorte over meg.
"Pass deg Luca hun er farlig!" Hørte jeg en jente i bakgrunn og gutten ble dratt bakover, jeg reiste meg opp og så på den gjengen av folk som sto bak Luca og stirret på meg som om jeg skulle ha vært gal. Jeg tok meg til og begynte å løpe så fort jeg kunne inn i skogen.
"Hei du kan ikke løp inn dit du kan vær mer skadet!" Hørte jeg han rope og kom løpende etter meg. Jeg ble nervøs for at han kunne ta meg igjen og begynte å bruke noen av kreftene mine for å komme meg unna han og de andre guttene så fort som mulig, men plutselig sto en av dem foran meg.
"Slapp av det er ikke noe å være redd for" sa han og tok et lite skritt nærmere, resten av guttene kom bak meg og ved min side så jeg måtte stelle meg med ryggen inntil et tre.
"En jente er du seriøs med meg?" Hørte jeg en av guttene si. Luca kom og så rett mot meg, jeg stirret på han og prøvde å kontrollere all min lyst til å rive alle i filler.
"Hun kan ikke være Alfaen til denne siden" hørte jeg en annen gutt si og ble litt forvirret men veldig sint. En av guttene trodde det var en god ide og komme nærmere og ta på meg, men akkurat da han skulle til å stryke meg på kinnet tok jeg tak armen hans og slang han langt ut i marken. Jeg så på de andre som sto stumme og jeg løp så fort jeg kunne av all min kraft for å komme meg unna dem. Jeg kunne høre at en av dem prøvde å ta meg igjen, men stoppet etter litt fordi han skjønte at han ikke kunne ta meg igjen.
~Hva skal jeg gjøre nå?~