Vakre Øyer Kan Lure (Ferdig)

Venn eller fiende

Før moren min kunne rope på meg så satt jeg nede på kjøkkenet og tygde meg igjennom en pakke med kjeks.
"Fort deg å kom deg på skolen" sa moren min med litt mildere stemme enn vanlig. Jeg reiste meg opp og gikk sakte ut døra.
~jeg vill ikke gå på skolen, tenk hvis de er fiender..... Jeg orker ikke det i livet mitt nå~ tenkte jeg mens jeg gikk sakte mot skolen, jeg var tidlig ute og kunne bruke min tid.
Når jeg gikk forbi hjørnet før jeg var ved skolen sto Luca og gjengen hans der. Jeg begynte å gå fortere og fortere.
"Hun kommer" hørte jeg en av dem hviske til Luca. Jeg prøvde å ikke bry meg så jeg gikk forbi dem, men uten hell.
Luca hadde tatt tak i armen min og de andre stelte seg foran meg.
"Vi vil bare snakke med deg" hørte jeg Luca si. Læreren gikk forbi og jeg fikk en ide, jeg satt meg ned og begynte å gråt. Læreren snudde seg brått mot oss og Luca trakk seg unna meg.
"Gutter dette er ikke lov!! Dere må sitte igjen etter skolen og jeg vil snakke med foreldrene deres!" Hørte jeg læreren si og strakk ut hånda til meg, jeg tok den og han hjalp meg opp. Vi stoppa opp utenfor skolen og snakka sammen og når læreren hadde gått tørket jeg bort tårene og så på dem.
" LA MEG VÆRE I FRED!!" Skrek jeg mot dem, snudde meg og løp inn på skolen, guttene sto der å måpte.
Etter skolen ble jeg tilkalt, når jeg gikk så ende jeg opp utenfor der guttene var. Læreren åpnet døren og dro meg forsiktig inn.
" unnskyld å trekke deg inn så sent, men jeg må vite om du har lyst til å anmelde dem?" Spurte læreren min og så på dem. Jeg fikk et bekymret blikk over ansiktet mitt og det fikk guttene med seg. Jeg ristet på hodet og læreren slapp taket i armen min og trakk seg unna, noen av guttene pustet lettet ut.
"Dere er heldige som blir tilgitt etter å ha gjort noe sånt mot en stakkars jente." Sa læreren med en frekk tone og satte seg ned, han gå meg et lite vink som at jeg kunne gå og jeg så på dem.
/Hvis dere er fiender så bør dere passe dere!\ sendte jeg til Luca inni tankene hans, han så på meg og nikket. Etter skolen så løp jeg ute i skogen og hørte på fuglene inntil jeg hørte andre skritt. Jeg stoppet opp og bak meg så jeg en andpusten Luca og gjengen hans, jeg stirret på alle og trakk meg litt bort.
"Vi er ikke fiendene dine! Vi trenger en Alfa og vi hørte at det var en her, det var ikke meningen å trekke oss inn på ditt territorium uten å si ifra eller spørre." Forsvart den høyeste i gjengen.
"Da burde dere ha tenkt dere litt om før, dessuten så trenger jeg ikke noen flokk jeg klarer meg selv." Sa jeg frekt og trakk blikket mitt vekk fra dem.
"En Alfa trenger alltid en flokk, hvis ikke så blir de sårbar og kan når som helst gå under." Sa Luca litt mildt.
"Bare gi opp denne jenta er helt tulling, jeg kan være deres Alfa!" Sa han surt og løp mot meg, han tok tak i halsen min og jeg fikk ikke puste. Luca prøvde å hjelpe meg men det gikk ikke, øynene mine ble helt røde og jeg vred meg unna grepet hans, dro han i bakken og hold han til bakken ved halsen. Jeg stirret på han sint og så brølte jeg så høyt jeg kunne  så alle guttene trakk seg unna.
"Jeg har levd som dette i tre år og jeg kommer ikke til å tapet mot noen nye valper" sa jeg og øynene mine ble normale, jeg trakk meg bakover og løp hjem. Når jeg kom hjem så var klokka 01:30 og jeg gikk rett til sengs.