Vakre Øyer Kan Lure (Ferdig)

Krig del 1

Jeg har lagt ut en ny bok som heter "born a dragon hero" og  jeg er veldig stolt av det jeg har skrevet til nå. Håper dere sjekker den ut❤️❤️

Alle var klare For det som skulle skje, vi manglet bare noen få flokker som skulle komme og hjelpe oss i kampen om vår frihet.

Nesen min kunne lukte mange mennesker inni huset så jeg reiste meg opp og løp ned trappen til å se Xavier og resten av familien min i stua. Jeg stirret stygt på dem før jeg gikk inn på kjøkkenet.
"Lucy... Hvis du gir deg nå så kan jeg få mist deg i trygghet" hørte jeg moren min ba meg.
Jeg trampet mot stua og stirret på henne.
"De er mine venner og mitt ansvar!!! Våg ikke å blande deg inn!!! Jeg mente det jeg sa inni skogen, uansett hvem som står for å skade min flokk........SKAL DØ!" Ropte jeg til henne og man kunne se på øynene mine at de nesten ble helt røde.
"Ro deg ned" sa Petter som nå sto rett foran meg, øynene mine ble normale og han ga meg en klem. Etter å ha roet meg ned trakk jeg meg vekk og stirret på Xavier.
"Jeg bryr meg ikke om hvem jeg må drepe for å gjøre flokken min fri!" Freste jeg mot han og løp så fort jeg kunne ut av huset, men uheldigvis for meg møtte jeg Teo.
"Gå ut av veien min!" Sa jeg surt og dyttet meg forbi han.
"Så du er virkelig en uhjertet Alfa..... Jeg håpet Xavier tok feil" sa han trist men jeg kunne høre irritasjonen i stemmen hans.
/jeg klarer ikke mer!!!\ tenkte jeg høyt for meg selv.
Jeg snudde meg kjapt rundt, tok tak i Teo og brakte leppene hans på mine i et dypt kyss. Vi sto der lenge og Teo flyttet ikke på seg i det hele tatt, jeg trakk meg unna etter en liten stund og han så skuffet bort på meg.
"Jeg er ikke hjerteløs, men det er vanskelig når den du liker ikke er på ditt lag" sa jeg trist, en irriterende tåre trillet ned kinnet mitt og jeg snudde meg og løp før han fikk sagt noe som helst til meg.

*~*~*~*~*~*

"Det skjer snart" hørte jeg Luca si til meg, han sto og lente seg på et tre mens jeg satt i midten på sirkelen der seremonien var ved fullmåne.
"Jeg vet, er alle klare?" Spurte jeg rolig og stirret opp på stjernene som allerede hadde kommet.
"Hvis det er noen som er redde eller tviler så kan de få dra." Fortsatte jeg rolig og flyttet ikke blikket.
"Jeg skal gå å spørre dem, men jeg tror ingen vil gå unna en kamp for frihet." Svarte Luca og jeg kunne høre at han alt var på vei vekk.
"Nok en gang skal blod bli spilt og flesteparten har ikke tatt et liv engang." Sa jeg høyt ut og hørte at noen kom mot meg.
"Dette må gjøres, ikke alle folk kan leve med dere monstre rundt oss" stemmen hans gikk rett igjennom hjerte og han var ikke alene.
"Xavier jeg trodde ikke du ville prøve å drepe meg så tidlig i kampen." Stemmen min var fortsatt rolig og jeg hadde ennå ikke flyttet blikket.
"Jeg vil gi deg en sjanse til å gi deg før noen blir skadet!" Denne gangen ropte Xavier til meg og jeg kunne høre sinnet i stemmen hans.
"Jeg tror det er alt for sent for det" denne gangen flyttet jeg blikket ned, så rett bort på de tre jegerne som sto der. Xavier, moren min og Teo.
"Hvis det blir noe neste gang så vil jeg du skal vite 1 ting Mor.... Jeg visste du aldri elsket meg, du ville bare ha en etterfølger" sa jeg spydig mot henne, øynene mine ble helt røde og når man bare kunne se rødfargen så løp jeg så fort som mulig unna alle sammen.
/Ikke ennå Lucy\ tenkte jeg for meg selv mens jeg løp.
Jeg fant leiren for Alfaene og gikk rett til sengs for å sove, eller bare tenke ting igjennom.