Vakre Øyer Kan Lure (Ferdig)

Fiendens øyne

Ulvene er begge Lucy, den til høyre er når Lucy bruker Alfa kreftene hennes og til venstre er når hun ikke bruker Alfa kreftene.
Jeg var allerede oppe og gjorde meg klar ute i skogen til å ta en ny runde for å sjekke nye steder for alle oss til å samles. Jeg hadde ikke snakket med mange idet siste og heldigvis hadde Petter fått pappa til å kjøpe en ferie for 3 sånn at de var ute av byen før det startet.
/"vi har et lite problem"\ hører jeg Luca si til meg over linken.
/"hva!?!"\ svarer jeg kjapt tilbake og stirrer rett ut i det blå med et nervøst uttrykk i ansiktet.
/"Det har nærmet seg en jeger, hvis jeg går ut vil han finne oss"\ sa Luca og jeg kunne høre panikken i stemmen hans.
/"jeg tar meg av det Luca, bli inne og hvis de kommer så ta han med en gang"\ svarte jeg Luca, jeg prøvde å være sterk men det funker ikke helt.
Jeg løp så fort jeg kunne mot bunkeren, jeg kunne høre at flere ulver nærmet stedet så jeg ba dem bli litt etter.

*~*~*~*

Jeg stoppet opp et stykke unna bunkeren og der ser jeg en silhuett av en person litt høyere enn meg og med tanke på lukten hans var det en gutt. Jeg løp fort mot silhuetten, tok litt til venstre, spendte bein og kastet meg over han så jeg satt på megen hans og holdt hendene hans i bakken.
I det jeg skulle til å klore personen så fant jeg ut hvem han var, personen rett under meg er Teo.
"H..H..hva gjør du her?!" Sa jeg anpusten og surt.
"Jeg...er...her for å snakke med Alfaen som styrer alle her."
Jeg så utover og det var flere jegere her, jeg reiste meg fort opp og dro hetta over ansiktet, jeg stirret rundt på de ti jegerne som sto foran meg.
Jeg trakk meg unna, etter å ha scannet alle jegerne så fant jeg et ansikt jeg kjente så alt for godt, tårene trillet og jeg la hånden over munnen.
"Mamma" hvisket jeg til meg selv uten å ta øynene vekk fra henne.
"Vi vil snakke med lederen deres!!" Hørte jeg en man rope bort til meg, Teo hadde stelt seg ved siden av han.
"Hvem er du?!?" Ropte jeg tilbake surt.
"Jeg er lederen for jegeren, mitt navn er Xavier" ropte mannen foran alle, Teo sto bak og moren min ved hans side.
/"kom fram"\ sa jeg til alle ulvene i bunkeren og ute i skogen, etter noen få minutter så sto det en hel hær bak meg og alle er veldig sure.
/lei for det mamma!\ tenkte jeg høyt inni meg selv, jeg gikk raskt foran alle sammen.
Etter å ha sett på alle menneskene bak Xavier så fant jeg ut at det var flere fra familien min som jeg kun husket ansiktet på.
"Mitt navn er Lucy!!! Og jeg er lederen for varulvene, deres Alfa!!!!" Ropte jeg så høyt jeg kunne med Alfa stemmen min og dro ned hetta. Jeg kunne se mamma og noen andre stivnet rett foran meg, men nå hadde jeg andre å ta vare på.
"Så Lucy, du er en varulv mens nesten alle fra familien din er jegere!!" Ropte Xavier tilbake til meg og smilte bredt.
"Ser sånn ut, men selv om de er familie så er de ikke i min flokk og alle som skader min flokk skal få svi!!!!" Ropte jeg surt, irritert, lei meg og beskyttende mot dem.
"Jeg håper du er fornøyd nå MOR!!!" Ropte jeg mot henne med et lite glis som sa at jeg var irritert over at hun ikke sa noe, nesten alle ristet på hodet.

*~*~*~*

"Ser ut som om dette skal bli både vanskelig og lett!!" Sa jeg til Luca og smilte forsiktig.
Han la hånden rundt meg og klemte forsiktig.
"Ingen skal skade deg eller noen andre i flokken vår!" Sa han tilbake. Jeg gikk bort til sengen og la meg ned for å sove da jeg så Luca gå mot døren.
"Kan du være her i natt?" Spurte jeg og så forsiktig på han.
"Så klart Alfa, alt for deg" smilte han og la seg ned ved siden av meg, jeg la hodet på brystkassen hans og sovnet med en gang.