Vakre Øyer Kan Lure (Ferdig)

Vanskelig valg

Petter og jeg satt i stua og for første gang på lenge satt vi å spilte kort, selv om jeg ikke var så veldig flink til det så hadde jeg vunnet 3 ganger i vri åtter.
"Yees!" Ropte Petter og jeg stirret rart på han.
"Denne gangen vant jeg...!" Ropte han enda en gang, reiste seg og gjorde en rar dans.
"Jeg tror vi begge har tapt når du danser sånn." Sa jeg med et smilte og småjogger til kjøkkenet.
"Haha..." Mumlet han, men takket være mine krefter hørte jeg det.

*~*~*~*~*~*~*

"Fort flytt foten!!" Ropte jeg.
DUNK!
Noah falt i bakken med Luca stående ved siden av han og smilte forsiktig.
"Du må være raskere, hvis ikke kan andre varulver eller jegere ta deg" sa jeg rett ut og jeg kunne se frykten i øynene på flokken til Noah.
Luca hjalp Noah opp på beina og fortsatte kampen.
"Kommet vi til å overleve?" Hørte jeg en liten jente si, jeg snudde hodet og så en liten jente som holdt i skjorten til en eldre gutt.
Gutten så livredd ut, men når han snudde seg og så på jenta så var blikket mer rolig.
"Jeg vet ikke" svarte han jenta og blikket hennes ble fylt av mer frykt.
/skal vi hjelpe dem? Kan jeg stole på dem?\ tenkte jeg mens jeg så gutten som prøvde å roe ned jenta.
"Jeg skal passe på dere!" Jeg skvatt til ved disse ordene og så til siden der Noah sto og så på dem.
"Hvordan skal du klare det? Du er ny, kan ikke kjempe ordentlig ennå og vi har ingen andre å samarbeide med fordi du er sta" ropte gutten surt på Noah og jeg kunne se motet gå ut av øynene på han.
"Han har oss!" Sa jeg høyt og reiste meg opp.
"Vi er deres hemmelige våpen, vi er her for å hjelpe dere og som alles Alfa så skal jeg sørge for at dere er trygge. Dere må kunne en ting og det er å forsvare dere, tro på deres Alfa!" Ropte jeg ut, på slutten av talen sa jeg det litt surt og så ned på gutten som hadde snakket til Noah.
Luca bøyde seg og resten fulgte etter, jeg reiste hodet mitt opp og så utover flokken som knelte foran meg.

*~*~*~*~*~*~*

"Du har gitt en stor jobb" hørte jeg Lucas's  stemme si mens han kom og satte seg ned ved siden av meg.
"Jeg har fått mange flokker til å hjelpe til, det er bare et spørsmål om tid før jegerne som er igjen husker noe." Mumlet jeg høyt nok så bare Luca hørte det.
Han la en hånd rundt skulderen min og dro meg inntil han, jeg la hodet mitt forsiktig på skulderen hans og lukket øynene.
"Takk for at du er en så god Beta for meg" stemmen min var rolig, jeg kunne høre at han lo litt inni seg og la hodet oppå mitt.

*~*~*~*~*
Jeg sto utenfor huset til Teo og passet på så ingen av de gamle jegerne hadde vært i nærheten.
"Du kunne sakt at du var her" jeg skvatt til ved disse orden og snudde meg kjapt rundt, mens ansiktet mitt var tomatrødt.
Jeg hørte Teo komme nærmere og akkurat da jeg skulle åpne munnen min for å si noe så ble jeg trekt inn i en god klem.
"Jeg har savnet deg" pustet han inn i øret mitt og et smil bredde seg i ansiktet mitt.
"Jeg har savnet deg" svarte jeg mens tårer samlet seg i øynene mine.
Vi trakk oss litt fra hverandre og stirret inn i hverandres øyne, Teo kom nærmere og til slutt hadde leppene hans funnet mine.
/jeg vil aldri slippe taket\ tenkte jeg og tok bedre grep rundt nakken til Teo.

Lei for at jeg ikke har lagt ut noe på lenge :/ skal prøve å bli litt flinkere, men vil heller ikke trenge meg til å skrive fordi da blir det ikke like morsomt!!
God helg❤️