Vakre Øyer Kan Lure (Ferdig)

Familien blir større

Jeg våknet med at noe drev å vrei seg rundt, jeg åpnet øynene og fikk øye på en ulv som lå rundt meg og varmet meg mens jeg sov.
/Tusen takk for hjelpen.. Kan vi være her litt til?\ spurte jeg ulven igjennom tankene og den bare la seg ned igjen, jeg tok det som et ja og la meg ned igjen.

*~*~*~*

Skolen var ferdig og jeg orket ikke noe mer styr, jeg begynte å løpe hjem og når jeg var halvveis så løp jeg forbi en gutt jeg aldri hadde sett før. Gutten var blond med brune øyne, en hettegenser som var helt grå og noen slitte olabukser.
Jeg braste inn døren og løp rett inn på rommet mitt og satte meg ned med en av bøkene vi hadde til lekse å lese, et par minutter etterpå så åpner utgangsdøra seg og jeg fikk en følelse av at det var en fremmed. Jeg tok til føttene og gikk ned trappen til jeg sto ved døra.
"Hvordan var skoledagen i dag Petter?" Spurte moren min og kom ut fra kjøkkenet.
"Den har vært veldig fin, vi fikk noen lekser" sa han høflig tilbake, moren min snudde på blikket og det stoppet på meg og med et så var gutten sitt også. Det var gutten jag hadde løpt forbi.
"Hei det er fint å møte deg!" Sa han og strekte ut hånda for å hilse på meg, jeg trakk meg bare mer unna og gikk opp trappen.
"Hun er bare sånn Petter" hørte jeg moren min hviske til han, etter det hørte jeg fottrinn som kom opp og forbi rommet mitt til gjesterommet.
~hvorfor må fler komme hit? Jeg har nok med å holde det hemmelig for moren min og alle på skolen~ tenkte jeg og fortsatte å lese.
"Middag" hørte jeg moren min ropte, jeg reiste meg og gikk til døra og åpnet den. Akkurat da jeg skulle gå ut kom Petter og stirret på meg, jeg stirret tilbake og gikk forbi han ned trappa og satt meg ved bordet.
Jeg spise maten fort og reiste meg.
"Lucy jeg tror vi alle skal snakke litt!" Sa moren min strengt, faren min satt og nikket til han så blikket mitt.
"Jeg trenger ikke snakke om noe, for min del så er ingenting forandret." Sa jeg og så guffent bort på Petter.
"Nei nå skal vi ha en ordentlig prat om dette!" Sa moren min enda strengere.
"Hvorfor skal du plutselig bry deg om meg nå??? For noen uker siden så latet du som jeg ikke eksisterte!!!" Jeg så illsint bort på henne og løp så fort jeg kunne ut av huset og inn i skogen.