Vakre Øyer Kan Lure (Ferdig)

Skolefri og fullmåne del 2

Takker for alle kommentarer.

Jeg stirret opp på månen som ennå ikke var helt full og ble mer irritert over at Masons flokk skrek og hoyet på hverandre.
"Vær litt stille!!" Ropte jeg til dem og alt ble helt stille, jeg kunne se frykt i øynene dems men også respekt spesielt av Mason.
Jeg hørte etter lyder fra skogen og jeg kunne se at flere varulver som kom mot oss og andre gikk forbi uten å legge merke til oss.
/noen ledere blir aldri flinke\ sa jeg til meg selv, jeg satt midt i sirkelen vi skulle være så de måtte komme hit uansett.

*~*~*~*~*~*

Klokken var nå 00:00 og mesteparten hadde samlet seg rundt i sirkelen, flere varulver kom med mat og forskjellig drikke (ja alkohol) men som en Alfa så ble jeg ikke full uansett hvor mye jeg drakk.
Festen hadde startet og alle løp oh hoiet mens de drakk og hadde det morro, jeg og to andre Alfaer satt og drakk hver vår brus....
/orker ikke smaken av alkohol\ var det jeg tenkte når noen kom og spørre meg, fullmånen var oppe og de nye ulvene var bunnet til trær i nærheten for at de ikke skal gå berserke å ødlegge og drepe menneskene i vår lille by.

Alle så ut til å kose seg med festen mens jeg gikk rundt hele området for å passe på så jegerne ikke fant ut stede vårt, jeg lot lukten av meg fulle luften over hele skogen mens jeg løp så fort jeg kunne.
Jeg hørte at en gren knakk, jeg stopper og satte meg bak et tre. En gutt på 20 år kom ut fra buskene med en bue.
Hjerte mitt hoppet over et slag men fant igjen rytmen med en gang, øynene mine bytter farge til rød for at synet skulle bli bedre.
Jeg stirret på gutten gutten som så forvirret ut og husket noe en Alfa sa til meg.
/når jegere fyller 20 år så må man jakte alene første gangen\ midt i tankene mine så kom det en pil forbi meg og gutten etter, jeg snudde på hodet og så en ulv stirre tilbake på gutten med blåe øyer.
/OMEGA!\ ropte jeg inne i tankene mine og gutte føyk forbi meg.
/jeg må hjelpe han\ tenkte jeg like før jeg løp mot gutten, tok tak i nakken hans og dro han så langt bak at han sto der han startet. Jeg løp og stelte meg foran ulven.
"Løp!" Ropte jeg til ulven og jeg så den løpe så fort han kunne. Jeg så tilbake til gutten som så forvirret på meg og jeg kjente at jeg ikke hadde røde øyne.
"Hva er det du gjør!?!"ropte gutten, jeg så forvirret bort på han.
"Hva hvis du hadde blitt drepte?!" Ropte han en gang til og kom mot meg.
"Du burde ikke komme nærmere!" Ropte jeg tilbake og så på han, gutten stoppet opp å så på meg.
"Hvorfor ikke, det er tryggere hvis du er med meg" sa han og kom nærmere helt til han sto noen meter unna meg,
Jeg ville ikke tenke noen mer på det og bare nikket, vi hørte begge en gren knekke og stirret ut i mørke.
/jeg kan ikke bruke synet mitt, håper han er flink til å lytte\ tenkte jeg og så forsiktig på han.
Gutten hadde kort lyst hår, brune øyne, en svart jakke og svarte bukser. Ut av ingenting kommer det to andre ulver løpende rett mot oss og den ene tar tak i gutten og får han til dette mot et tre.
"L..løp" hørte jeg han hviske og jeg skjønte at han ikke fikk puste, ulvene gikk nærmere og nærmere gutten. Han stirret febrilsk rundt og prøvde å finne buen sin, men den lå utrolig lang unna oss begge og jeg kunne se at han ga opp. Ulvene skulle til å angripe da jeg plutselig løp og stelte meg ved siden av han og ulvene trakk seg unna.
"Jeg tror det er best om du holder deg ved meg" sa jeg og så på han denne gangen med røde øyne og jeg kunne se at gutten ble litt redd ,men jeg kunne høre at hjerte hans roet seg ned.
"TREKK UNNA!!" Ropte jeg ut til dem og begge ble nervøse og begynte å løpe unna oss.
Gutten hadde fått tak i buen og spente den mot meg, jeg snudde på hodet og så på han.
"D..D..du er en av dem" sa han forsiktig og jeg kunne se at han var nervøs, jeg gikk nærmere han og øynene mine ble normale.
"Skyt meg" sa jeg bare og sto rett foran han.
/hva er det du driver med\ Hører jeg Luca og de andre rope inni tankene til meg.
Gutten spente buen og holdt den mot meg.
"Lykke til med prøven din" sa jeg og så på han.
"Hvordan viste du det??" Så han spørrende på meg.
"Det er en grunn for at du er alene" sa jeg og så på han, jeg kunne kjenne at hjertet hans roet seg ned..

Han senket buen og tok noen skritt unna meg. Jeg gikk mot han og når jeg sto ved siden av han sa jeg
"Jeg heter Lucy, men jeg tror ikke du kommer til å treffe meg igjen i live" sa jeg litt ertende og løp så fort jeg kunne for at han ikke skulle kunne følge etter meg.
Jeg var tilbake på festen sammen med resten av varulver og jeg så mannen som jeg hadde redde bukket for meg og jeg smilte tilbake.
Jeg gikk bort til Mason og de andre Alfaene.
"Nye" sa jeg og så på dem, de forsto med en gang og snakket sammen.

Jeg gikk ut til festen og møtte på en brisen Luca.
"Hvordan har vår vakre Alfa det i dag" sa han og smilte som en tosk, resten av flokken smilte og tok tak i Luca.
"Få han trygt med hjem" sa jeg og smilte mot dem og de smilte mot meg igjen.
Fullmånen var over men jeg ble igjen ved sirkelen når alle hadde gått.
/endelig er natten ferdig\ tenkte jeg for meg selv, smilte og så for meg gutten som sto med buen spent mot meg, jeg sluttet å smile.
/så det er sånn en jeger\ tenkte jeg, reiste meg opp og gikk hjem igjen.

Hva syntes dere??
Nå starter jegerne å vise seg :o
Skal jeg ha flere sånne kapitler som dette?? Del 1 og del 2