Vakre Øyer Kan Lure (Ferdig)

Skolefri og fullmåne del 1

Jeg hadde ikke fått sovet noe denne natten etter alt som hadde skjedd, tankene mine flyr overalt og jeg klarer ikke samle dem. Jeg reiser meg fra sengen og subber bort til skapet, finner noen klær og tar dem på meg.
/i dag er det fullmåne, får se om resten av flokken dukker opp i skogen\
Når det var fullmåne så var det på en måte en fest for å feire at alle er i live, men det er også den dagen da jegerne kommer som mest fram. Jeg har ikke hatt noen kontakt med jegerne ennå og jeg håper å aldri møte noen av dem.

Bråket nede får meg til å skvette og jeg løper ned og inn på kjøkkenet, der står Petter og faren min som prøver å åpne en boks med en lås på.
"Hva i huleste?!" Roper jeg nesten og ser rar på dem, begge skvetter og slipper boksen som lander med et dunk på benken. Jeg ser på dem og så ned på boksen.
"Moren din låste inne mobilene våre for å ha en mobilfri dag" sa faren min litt surt og så ned på boksen.
"Hvorfor tok hun ikke din?" Spurte Petter.
Jeg smilte lurt "jeg har ingen" sa jeg og gikk videre.
Jeg tok tak i boksen og dro den i to, mobilene ble liggende i den ene delen av boksen og både Petter og faren min heiv seg over den, men jeg trakk den fort unna.
"Dere må fortelle mamma at jeg skal overnatte hos noen i kveld" sa jeg og så på begge to.
"Hvorfor det?" Spurte Petter.
"Med mindre jeg skal drepe alle sammen så må jeg være i skogen ved fullmåne" sa jeg litt irritert, men også veldig bestemt.
Begge nikket og tok noen skritt fram. Jeg strakte ut hånden med boksen og begge løp på og nappet telefonene ut av boksen.
Jeg sto og smilte over hvor rare de så ut.

/i dag skal jeg slappe av til det blir midnatt og fullmåne\ tenkte jeg, tok meg en brødskive fra posen på benken og gikk inn på stua for å se på TV. Når jeg satt der hørte jeg de to guttene rope og hoie fra kjøkkenet.
Det eneste jeg fikk med meg fra dem er at det var kamp nå, så jeg ville ikke forstyrre dem.

*~*~*~*~*

Klokken var 21:00 og jeg satt allerede ute på stubben min ute midt i skogen og hørte på alt som skjedde rundt meg, jeg kunne kjenne lukten av andre ulver som ikke turte å komme nærmere før sermonien fordi de var helt nye til flokkene sine og deres Alfa var ikke med dem.
Jeg kunne se at en av dem kom nærmere meg med 3 andre etter seg.
/de ser ut som de går på ungdomsskolen jo..\ tenkte jeg for meg selv og så at de alle var nervøse.
"Er vi i nærheten av hvor sermonien er?" Spurte den forreste gutten og jeg hørte han var redd. Jeg reiste meg opp og gikk mot alle sammen, de trakk seg unna men stoppet etter litt, jeg luktet Alfaen dems.
"Jeg sa dere skulle vente på meg" hørte jeg en mannestemme si og så kom han ut av skyggene som dekket han.
Han var høy med brunt bustete hår og bare olabukse på seg, han rettet blikket mot meg og øynene hans spratt opp, han vendte seg mot meg og bøyde seg.
"Det er en ære å møte deg igjen" sa han høflig.
"Fint å se at du kommer i år også Mason" sa jeg høflig tilbake, men også med myndighet i stemmen.
"Jeg visste ikke at den øverste av Alfaene var så tidlig ute" sa Mason og reiste seg opp, flokken hans så storøyd på meg.
"Noen må passe på så alle kommer seg fram, dessuten så er skogen der jeg føler meg mest hjemme" sa jeg og så utover, Mason og flokken kom nærmere og satte seg ved siden av stubben mens jeg gikk tilbake til stubben min og satt meg ned for så å vente på fullmånen og midnatt.

Dette er da del 1 av 2 deler, ville gjøre det mer spennende, tar litt tid på del 2 men jeg håper dere holder ut. Kos dere ❤️