Vakre Øyer Kan Lure (Ferdig)

Håpet på en ny start

Bare elsker sangen jeg la til❤️

~Lucy' s tanker~
Endelig var alt som før, selv om at jeg visste moren min sine minner ville komme tilbake fordi jeg var så nær.
Faren min hadde flyttet vekk mens Petter ble igjen her som mannen i huset.
Jeg for min del bare nyter livet som det er nå.

~Starten på del 3~

Dagen startet som vanlig med at jeg snek meg ned og løp så fort jeg kunne mot skogen fordi akkurat i fag kommer det en ny flokk med en ny Alfa.
Mange andre hadde snakket om det og jeg visste at jeg kom til å måtte møte dem.
Jeg hadde løpt et stykke og nå satt jeg høyt oppe i et tre, så og luktet rundt om de nærmet seg.

~10 min~

Jeg kunne lukte den nye flokken igjennom hele skogen og etter få sekunder så var Alfaen nesten rett under meg og flokken sto like bak.
Alfaen hadde kort blondt hår, grågrønne øyne, ganske muskuløs med bare en t-skjorte og shorts på seg.
Jeg hoppet forsiktig ned fra treet og landet noe 200 eter unna dem, gutten begynte å knurre mot meg.
/kan han ikke roe ned litt? Hvis han hadde gjort det mot William ville han vært død.\
"Kan du roe deg ned litt?" Sa jeg bare og så rart på han.
"Hvordan våger du?" Var den fra flokken bak han som sa, hele flokken knurret mot meg og til slutt ble jeg skikkelig irritert.
Jeg lot sinnet mitt ta litt over, øynene mine begynte å lyse rødt og jeg brølte så høyt jeg kunne mot dem, alle sto forskrekket helt til jeg var ferdig.
Alfaen bøyde seg og så gjorde flokken hans.
"Jeg er lei for det Alfa, mitt navn er Noah og ved min side er min Beta Adam." Sa Noah mens han fortsatt satt bøyd.
"Dere kan reise dere, bare sørg for å vise andre Alfaer din respekt før du hiver deg i kamp mot dem" sa jeg høflig og spydig samtidig.
Jeg snudde meg fort om og begynte å gå mot byen igjen, den ny flokken reiste seg men ble stående å se etter meg mens jeg gikk.

*~*~*~*~*~*

Jeg hadde gått en stund, men nå satt jeg på taket hjemme og så utover vår lille bygd.
"Nye flokker er så bråkjekke" mumlet jeg for meg selv, tok en liten stein og kastet den så hardt jeg kunne bortover.
Jeg så opp på himmelen, det var fylt av stjerner over hele og hjertet mitt hoppet over et slag da jeg tenkte på Teo.
/Hvorfor skjer dette\ tenkte jeg for meg selv og rødmet som en tomat.

*~*~*~*~*~*

Flokken min, noen andre flokker og den nye flokken sto rundt omrking i skogen for å finne det beste stede å slå treningsleir for de nye.. Alle hjelp med dette fordi vi ikke fikk så mange nye rundt oss.
"Så... Noah har du noe treningserfaring?" Spurte jeg rett ut og stirret på et ekornet oppi treet foran oss.
"Ikke så mye... Noen slåsskamper på skolen og de fleste i flokken min er mest rolige" jeg kunne høre på stemmen hans at han bar nervøs.
"Hvor har dere tenkt til å være? Hvis dere drar rundt så er jeg sikker på at minst to av dere går under" sa jeg trist, men flyttet ikke blikket fra ekornet.
"Jeg ehh... Håpet vi kunne være her i bygda, iallefall til vi et litt bedre trent." Svarte han sakte og usikkert.
Denne gangen flyttet jeg blikket og så på han.
"Hvis du kan vise respekt til andre Alfaer så kan sikker William eller jeg ta dere inn, vi alle har en liten bunker her i skogen fra en kamp.... Hvis dere har lust så er den åpen." Sa jeg og smilte forsiktige for å vise at jeg ikke var sur eller irritert lenger.
Noah satte seg ned på et kne, bøyde hodet og sa
"Det vil vi gjerne!"

Dette er da først kapittel av del 3!! 😀
Håper å kunne legge ut kanskje 2 kapitler uka, men har mye som skjer de første ukene... 😶 lover å prøve så godt jeg kan!