Kampen om å være Alfa

152 10 2
                                    

Skoledagen var vanskelig med tanke på den nye flokken og at Luca var en Beta.
~jeg skal ikke tape mot en nykommer!~ tenkte jeg for meg selv, men selv om jeg var redd for stillingen min som Alfa så var han fortsatt en del av flokken min og jeg ville ennå passe på så alle hadde det bra.
Luca og de andre satt sammenklemte kantina og snakket sammen, jeg følte meg ikke helt tilfreds ved å sitte ved dem så jeg gikk ut og satt meg på steinen som var utenfor. Jentene som satt inni kantinen stirret på guttene mens jeg så på hvordan de sminket og dollet seg opp, en av sminkedukkene gikk bort til Luca.
"Hei, jeg lurte på om du ville gå ut en dag? På kino eller noe sånt" spurte hun og prøvde å holde stemmen så lys som over hodet mulig.
"Sorry men jeg har planer med gutta og jeg er ikke så fan av jenter med så mye sminke" sa Luca rett ut gikk mot klasserommet med resten av gutta.
"Ser ikke ut som om du bestemmer over dem" hører jeg en gutt si, sur meg og ser at det er den nye Alfaen.
"Forresten navnet mitt er Gabe." Han satte seg ned og tok en liten bit av brødskiven min med kylling.
"Ikke at du har noe med det!" Sa jeg litt strengt og tok til meg brødskiva mi.
"Haha... Så det er sånn en Alfa er" sa Gabe og smilte litt sjult.
"Sånne som deg trenger mer trening, dere tror dere er sterke men tar alltid feil valg" sa jeg litt furtent.
Vi satt der ganske lenge inntil det ringte inn og jeg reiste meg, tok med baggen min og gikk uten å se eller snakke til Gabe.
Etter skolen så løp jeg rett til skogen, jeg støtt på Gabe og Luca som snakket sammen. Nå Rajek stoppet opp så snudde begge seg mot meg.
"Jeg tror det er på tide å få en ny Alfa" hørt jeg Gabe si og jeg kunne se i øynene til Luca at han var enig.
Jeg trakk meg litt unna, men så at de mente alvor.
"Sååå... Luca det eneste du trenger å gjøre er å drepe henne" hørte jeg Gabe hviske til Luca og øynene hans ble gule. Luca tok flere skritt mot meg og til slutt holdt han meg rundt halsen og knyttet til.
"Dette er ikke vondt ment" sa han med triste øyne og knyttet strammere, jeg fikk ikke pust og greide ikke å gjøre motstand. Litt før jeg skulle gi opp så ble øynene mine blodrøde og jeg tok tak i hånden til Luca, vred den og kastet han unna.
Luca fikk seg opp på bena og så på meg mens Gabe sto forskrekket å så på meg.
Håret mitt ble svart, øynene mine endret seg til å se ut som ekte ulveøyne, hele kroppen min ble dekket av svart pelse og til slutt sto jeg på fire labber og knurret på dem begge. Luca fikk panikk og trakk seg litt tilbake, men Gabe begynte å klynke og løp for livet.
Jeg gikk nærmere Luca og han falt over ende, jeg gikk nærmere og jeg var så nærme at jeg kjente pusten hans.
"Lucy jeg mente det ikke, jeg trodde du skulle forlate oss og fikk panikk" sa han med desperate øyne og jeg kunne se at han snakket sant. Jeg endret meg tilbake til et menneske og sto over han, men endret ikke fargen min på øynene før Luca hadde reist seg opp igjen.
"Jeg kommer ikke til å forlate dere! En Alfa skal alltid passe på flokken sin og det er min oppgave" sa jeg, satte hånda på hofta og smilte.
Luca smilte tilbake og gikk nærmere meg.
"Jeg må gå hjem nå ellers dreper moren min meg" sa jeg med en munter tone i stemmen min og løp mot huset mitt, jeg kunne føle at Luca løp hjem han også og der endte kvelden min.

Vakre Øyer Kan Lure (Ferdig)Où les histoires vivent. Découvrez maintenant