Vakre Øyer Kan Lure (Ferdig)

Teo

"Noah?!" Nesten skrek jeg ut.
"Hva er det du gjør her?" Jeg så forvirret bort på han mens andre fra Jacks flokk kom fram og stelte seg litt bak han.
"Broren min leder denne flokken... og jeg tenkte at de kunne hjelpe oss litt" sa han forsiktig etter å ha bøyd seg for meg.
Jeg huffet meg og så rundt på folkene som sto rundt.
"Bare vær forsiktig..... jegerne er tilbake" sa jeg stille og så at alle unntatt Noah stivnet.
Fort snurrer jeg meg rundt og løp fort igjennom skogen med Noah i hælene, jeg sakket farten og løp litt foran han for at han skulle holde følge.

*~*~*~*~*~*

Jeg kjente på hele kroppen at Teo ikke hadde blitt noe bedre siden jeg dro, det første jeg gjorde var å løpe opp til han og sette meg på sengekanten.
Jeg følte at varmen i kroppen min ble høyere og justerte seg sånn at Teo også ble passe varm.
"Har han fått sine medisiner?" Spurte jeg en av Noahs menn.
"Han har tatt alt han trenger, men trenger deg i nærheten for å helbrede seg helt." Svarte han stivt før han bøyde seg og gikk ut av rommet.
Blikket mitt gikk ned på Teo som pustet tungt
/Mor\ tenkte jeg sint inni meg, forsiktig løftet jeg opp dyna og la meg tett inntil Teo for å hjelpe han å helbrede.
/"Luca, du har ansvaret nå... jeg blir ved Teo for nå"\ forklarte jeg og lukket øynene mens jeg blokket linken og sovnet.

~Noah's synspunkt~

Treningen var hard og det var ikke lettere med hvordan folkene følte seg heller.
Alle føler sorgen og sinnet til Alfaen vår og det gjør ingenting bedre, de som er nærmest henne er for det meste sure eller bare trøtte.
"Vi tar resten av treningen i morgen" hørte jeg den irriterende stemmen til Luca si. Han skal alltid være den beste i alt, jeg hørte til og med at han prøvde å ta over posisjonen som Alfa.
/Respektløst\ tenkte jeg stille og satt meg ned mens jeg lente meg ned på et tre og stirret ut i lufta.
/Hvis jegerne virkelig er tilbake så må vi klare å ta dem ned en gang for alle!\ tanken hadde streifet meg flere ganger og til slutt slo jeg så hardt jeg kunne i bakken før jeg lukket øynene og lot søvnen ta over.

~Teo's synspunkt~

Alt er så mørkt, jeg klarer ikke føle noe annet enn en liten varme ved min side.
Plutselig dukker det opp en person rett foran meg, jeg klarte ikke å fokusere så alt var uklart.
"Hvem er du?" Jeg ble litt overrasket at stemmen min var så stødig, hvorfor står h*n bare der?
Jeg skulle akkurat til å reise meg opp for å gå bort, men klare ikke å bevege en muskel.
Jeg ble forvirret og stresset på samme tid, pusten min ble ustabil og akkurat i det jeg doste av igjen så kjente jeg en varm hånd på kinnet.
"H..H..hvem er du" var det siste jeg klarte å si før øynene mine ikke klarte å holde seg oppe.

~Lucy's synspunkt~

/Hvorfor kan ikke noe gå bra i livet mitt?\ tårene trillet nedover kinnene mine, jeg ville ikke våkne fordi da ville jeg ikke våkne opp til en smilende Teo som strøk meg på kinne og kysset meg i pannen.
/Hva vil skje med Teo....?\

Har ikke vært helt frisk i det siste folkens, men her er et nytt kapittel :D
Tusen Tusen takk for 1000 reads!!