Vakre Øyer Kan Lure (Ferdig)

Flugt? Eller krig

Jeg brukte mye tid ved denne nye flokken, mesteparten av tiden satt jeg i vinduet nede i stua og så utover terrenget.
"Vi har funnet en gruppe jegere, de er samlet i en liten gruppe et par kilometer bortenfor" sa Jack, han var Alfaen for denne flokken og hadde tatt meg inn.
"Tror du de kommer?" Spurte jeg rett ut, ennå hadde jeg ikke tatt øynene mine vekk fra terrenget og noen unger som løp rundt ute.
"Jeg vet ikke, ingen vet at du er her og de fleste jegerne er redd for å komme for nært" svarte han meg, jeg visste at han var nervøs og det fikk meg bare til å bli mer nervøs selv.
"Hvis de finner ut at jeg er her så drar jeg, de er ute etter meg ikke dere" jeg stirret ut vinduet og så at jenta trynet ned på gressplenen og begynte å gråte.
Jeg åpnet vinduet og hoppet ned 2 etasjer og gikk sakt bort til jenta for å trøste henne.
"Shh.. det vil gå helt fint" sa jeg og løftet henne forsiktig opp, snudde meg og gikk inn til damene som sto å lo på kjøkkenet.
"Sofia!" Hørte jeg en av dem rope med tydelig engstelse i stemmen.
Jenta holdt hardt tak i genseren min og ville ikke la gå.
"Jeg er så lei for det Alfa" sa moren og bøyde hodet.
"Det går helt fint, jeg tar henne til legen deres og får sjekket sårene." Jeg ville ikke skremme damene så jeg snakket lavt og begynne å gå igjen.
Jeg passerte Jack ved trappene som diskuterte noe med Betaen hans, han kikkert bort på meg som bar den lille jenta og samtalen døde litt ut.
/Hva snakket de om?\ tenkte jeg, men bestemte meg for å fortsette framover og kom inn i et helt hvitt rom med masser av utstyr jeg ikke kjente til i det hele tatt.
Som barn så likte jeg ikke å dra til legen og jeg pleide alltid å være på rommet mitt, men når jeg ble en varulv så ble jeg mer livlig og jeg klarte å løpe rundt uten å få vondt i hodet senere.
"Hva er det så som har skjedd her?" Spurte legen, det var en kvinne med langt blondt hår og en hvit frakk over klærne så jeg så bare litt av den svarte toppen hennes.
"Jeg ville bare at du skal ta en titt på denne unge damen og hvis det er for mye å be om så lurte jeg på om du kunne levere henne til damene på kjøkkenet." Jeg sa det mens jeg gikk mot bordet og satte jenta forsiktig på kanten.
"Så klart, det vil være min glede" svarte hun og smilte mens hun strøk noen hår fra ansiktet.

*~*~*~*~*~*~*~*

Jeg hadde allerede begynte å gå vekk fra flokkhuset til Jack når jeg hørte fottrinn og pesing bak meg, jeg prøvde å høre hva som kom men klarte ikke.
Jeg stoppet, tok fart med hånden og slo til og traff treet som knakk i to da jeg fikk øyne på hvem det var....

Hvem? :o
Finn ut neste kapittel 😉