Vakre Øyer Kan Lure (Ferdig)

Vårt liv

"Teo..!? Har du sett Marie?" Spurte jeg stresset og løp rundt i huset.

Flokkhuset var fult av folk som løp fram og tilbake, jeg som min vanlige rutine løp etter vår datter Marie. Hun var nå fire år og løp rundt som en gal person.

"Hun er med meg!" Hørte jeg Teo rope fra kontoret og like etter litt fnising som jeg visste kom fra vår datter.

Jeg gikk bort til døren og når jeg kom inn satt Teo bak pulten med Marie på fanget.

"Mamma" roper hun høyt og smiler.

"Jeg sa du måtte vente litt lille venn" man kunne høre på stemmen min at jeg var litt sliten, men siden jeg måtte passe flokken og Marie mens Teo tok seg av bakeriet så var det en god forklaring på det.

"Lucy..." sa Teo rolig, jeg bare nikket når Marie kom løpende og jeg fikk tatt på henne sokkene som hun hadde løpt fra.

"Kanskje du skal gå å hvile deg litt" smilte han forsiktig og plukket opp Marie mens han så meg i øynene og kysset meg på panna.

"Kanskje det..." gjespet jeg fram og ga et lite smil.

Teo og Marie smilte tilbake, først så kysset jeg Marie på pannen også Teo på munnen før jeg gikk min vei inn på soverommet vårt.

•

•

•

•

•

Øynene mine åpnet seg etter flere timer med å ha hvilt meg en god stund, man kunne høre noe som gikk i tusen knas og jeg var rett opp på beina og løp nedover trappa mot lyden. I det jeg kom ned så sto Teo med Maria i armene og en vase som jeg til slutt så at var fra broren min Petter.

"Å nei...." Sa jeg og løp forsiktig fram for å plukke opp noen biter, tårene rant nedover kinnene mine ved tanken på Petter. Etter kampen vår så hadde jeg fått vite at noen uker senere hadde Petter død i en ulykke og dette var den siste gaven jeg fikk fra han.

"Mamma...." Hørte jeg Marias triste stemme nesten hviske, men jeg klarte ikke se opp på henne eller Teo og vasen som nå lå knust utover hele gulvet ble plukket opp av flere andre medlemmer i flokken vår.

Jeg klarte ikke lenger å stoppe tårene så det eneste jeg fikk gjort var å reise meg opp, gå ut døren for så å skifte til ulven min, når jeg var i skogkanten og Teo's stemme som ropte på meg sammen med datteren min.

/Pust inn og ut, jeg trenger bare et sted å være litt\ Tenkte jeg til meg selv og etter litt kontaktet jeg betaen vår og sa ifra at jeg kom til å bli ute for i natt. Jeg sa også at følelsene mine var overalt så jeg måtte være ute av huset for iallefall i dag.

Jaja sånn er det dette kapittelet starter...

Tror ikke det blir mange kapitler i del 4 av boken, kanskje 5 - 10. Kanskje mer kanskje mindre :P
Blir lang tid mellom vær, men jobber for harde livet xD